tirsdag 25. august 2009

Barna får bli, men mor blir utvist

Fra TV2 nyhetene :
"Barna får bli, men mor blir utvist
Barna er født i Norge og har oppholdstillatelse, men moren Zarife Kashtanjeva må ut av landet innen utgangen av september"


http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/barna-far-bli-men-mor-blir-utvist-2868236.html

En kan kanskje ikke si at UDI kjønnsdiskriminerer, det ser ut til at de ikke har motforestillinger mot å hive ut hverken mor eller far :

"Kutter fra to til fem år
Utlendingsnemnda mener de i vurderingen av saken har lagt vekt på hva som er til det beste for barna.
– På grunn av hensynet til barna har Utlendingsnemnda satt ned tiden på innreiseforbudet fra fem til to år, sier nemndleder Eli Volckmar i UNE til TV 2 Nyhetene.
Barneombudet sier de ser en tendens hos utlendingsmyndighetene til at andre hensyn kommer foran hensynet til barna i denne type saker.
– I saker vi får inn ser vi at innvandringspolitiske hensyn gjerne veies tyngre enn hensynet til hva som er til det beste for barna, sier barneombud Reidar Hjermann."


Som sagt det ser ikke ut til at det er forskjell på KJØNNENE.
Derimot tar ikke UDI hensyn til barna, de gjør ikke forskjell på mor og far der heller.....

Det er helt håpløst for vanlig tenkende mennesker at man kan opptre så RÅTT på våre vegne!
UDI er opprettet og opptrer på våre vegne, vi som bor i dette landet.

Det er et minimum at man først og fremst har omsorg for barn, og omsorg for barn vil først og fremst si at man legger forholdene til rette for at kjernefamilien kan og skal bestå.

I denne saken ser det nærmest ut til at norske myndigheter legger opp til at småbarnsfamilier skal havarere sosialt, og en kan få det inntrykk at det er langsiktig planlegging med tanke på at barn skal overlates til barnevernet under tvang.....

Her må noen ta grep og sørge for at barna prioriteres, så får vi heller svelge at vi får noen få flere voksne innbyggere av utenlandsk opprinnelse. Barn har og skal ha første prioritet, det er brudd på internasjonale forpliktelser å ikke sørge for det.

Jeg tør nesten ikke tenke på hvilken omtale hadde blitt statsbyråkratiet til del, om dette ble avlørt å ha foregått i et eller annet afrikansk stats navn!

lørdag 22. august 2009

Barnestemmene

Alle barn like mye verdt?

Det synes å være en selvfølgelighet. Vi husker fra barndommen barnas rettigheter; "Alle barn har rett til..." En tar det for gitt at FNs barnekonvensjon følges, slik dette flotte landet vi bor i har forpliktet seg til å gjøre, men en gruppe barn faller utenfor. En gruppe barn gis ikke de samme rettighetene som andre tar forgitt.

FNs barnekonvensjon er formelt gitt forrang i norsk lov, men allikevel settes den til side til fordel for "innvandringspolitiske hensyn" i utlendingsmyndighetenes saksbehandlinger.
Familiefedre som ikke har gjort annet galt enn å være til stede for sine familier blir utvist i flere år, og levner barna uten noen mulighet for regelmessig samvær med begge sine foreldre.
Artikkel 3 i FNs barnekonvensjon slår fast at barnets beste skal være grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Direktoratet legger til grunn at hensynet til barns beste vil være et vesentlig moment ved den forhåndsvurderingen som skal foretas etter utlendingslovens paragraf 29, annet ledd.

På tross av dette blir barnas beste totalt neglisjert i utvisningssaker. Hvilket barn får det bedre ved at en hengiven og tilstedeværende pappa plutselig forsvinner? En pappa redusert til en stemme på telefonen, på en dårlig telefonlinje fra et fjernt land. Er separasjons angst, savn, usikkerhet og en hverdag uten begge foreldre tilstede til barnets beste?
Den separasjonen som oppstår ved en utvisning kan på mange måter sammenlignes med et samlivsbrudd, det fører med seg mange av de samme stressfaktorene og en kan anta at det forverres av at samvær umuliggjøres. Både for barn og foreldre kan det føre til stress og negative opplevelser, og dette øker faren for at barna utvikler psykososiale problemer. Disse faktorene påvirker hverandre og bidrar til at kvaliteten på omsorgen og oppdragelsen av barna blir skadelidende. (Dyregrov, Lorentzen og Raaheim 2001)

Norske myndigheter gjør disse barna en stor urett når de bryter inn i det trygge hverdagslivet, og tar fra de en av de nærmeste omsorgspersonene. Loven gir myndighetene hjemmel for å utvise far eller mor i opptil 5 år, i tillegg må en søke om familiegjenforening etter endt utvisning, noe som i følge udis nettsider har en behandlingstid på 12 måneder. I realiteten snakker vi om en tvungen separasjonstid på omlag 6 år. En hyller kjærnefamilien, men skaper aleneforeldre. Selv de sterkeste kjærlighetsforhold blir satt på prøve under en så lang separasjon, og i de værste tilfellene er separasjonen direkte årsak til skilsmisse.

Vi kan rett og slett ikke sitte å se på at en slik urett gjøres mot norske barn i 2009. Det er valgår, flere politiske parti fronter slagordet "alle barn er like mye verdt" på sine websider. Mener de det virkelig? Hvem snakker for de flerkulturelle barna?

Barnestemmene.

Hvem straffes mest?

Vi har mottatt en beretning skrevet av en mor, som lever i angst for å bli tvunget til å bli alenemor, tvunget av den norske staten, som "må" tvinge barnefaren ut av landet, før man eventuelt kan behandle en søknad om familiegjenforening. Det typiske med fedrenme som rammes er at de risikerer å måtte reise tilbake til stater og regimer hvor deres liv er i fare, hvor tortur benyttes regelmessig. Men først og fremst er det typiske at BARNA kommer til å bli faderløse, i minimum to år, knaskje for godt. Denne artikkelen er skrevet av Marthe Olaisen, og er et gripende dokument.

***********************

Hvem straffes mest?

To mennesker har møtt hverandre, forelsket seg og blitt et par. Sammen har de fått den mest urolige gaven av alle; et barn.

Man lever alle under ett tak, som en samlet familie og har det bra sammen, men man har en stor svart sky hengende over seg, noen vil spitte familien fra hverandre. Far er ikke Norsk og har oppholdt seg ulovelig i landet over en periode for å holde familien samlet.

Norske myndigheter ser på dette som en grov forbrytelse da dette er brudd på utlendingsloven. Dette er noe de straffer med 2-5 års innreiseforbud til Norge og alle andre schengen land. Det vil si at de vil sende far ut av landet der hans kjæreste/kone og barn bor for 2-5 år. Når en får innreiseforbud kan han ikke reise til schengen for å møte eller se sin familie på de årene UDI/UNE bestemer seg for er en passende straff. Når årene er gått kan en på nytt søke om familiegjennforening, og kanskje da kan familien få bli sammlet igjen.

Myndighetene ser på hvor stor tilknyttning utlendingen har til riket, i dette tilfellet Norge. Vi opplever til en stadighet at familie og barn i et land ikke er sterkt nok. Så hva er sterk tilknyttning til riket? Det er noe jeg gjerne skulle hatt svar på. For i mine øyne er det akurat familie og barn man har sterkest tilknyttning til, uansett land.

Selv er jeg født og oppvokst i Norge. Jeg trodde aldri selv når jeg vokste opp at jeg komme til å forelske meg i en som ikke er norsk, men jeg en dag møtte jeg min kjære. Vi ble kjent og forelsket oss i hverandre, og med tiden bestemte vi oss for å satse på et kjæresteforhod. Tiden gikk og vi ble samboere. Etter en stund ble vi gravide, og vi bestemte oss for å beholde barnet da vi begge følte vi var klare for dette.

Det vi ikke var ikke klare for den psykiske torturen som lå oss i vente. Vi søkte om familiegjennforening da jeg enda var gravid, og siden det har vi fått avslag etter avslag, men fortsatt å kjempe videre. Vi står i vår siste kamp nå som vil avgjøre om vi får familiegjennforening eller ikke. Vi har kjempet i 2,5 år nå og er ikke kommet lengre. Dette har endt med at jeg ble anbefalt av helsesøster, som har hatt helsesjekk på vårt barn siden hun ble født, til å gå til psykolog. Hun så hvor hardt dette gikk ut over meg psykisk. Jeg hadde ikke økonomi til å gå til psykolog, så hun kontaktet familievernkontoret for å hendvise med dit. Der fikk jeg en psykolog som jeg har gått til i over 1 år nå. Jeg har slitt med en del angst og depresjon.

Jeg er redd for at når UNE nå tar sitt endelige valg velger de å sende ut min mann, og far til vår datter på 2 år ut av landet. Blir han sendt ut blir han sendt til Afrika for minst 2 år. Dette vil snu alle våre liv på hodet.

Jeg jobber på en heldøgns omsorgsbolig, der jeg jobber i en skiftordning. Datteren vår går i barnehage mandag - fredag, og stortrives der. Jobber jeg dag henter jeg henne i barnehagen og vi tilbringer ettermiddagen sammen hjemme eller ute. Jobber jeg ettermiddag er det han som henter henne fra barnehagen og de tilbringer dagen alene sammen. Det hender seg ofte at far og datter er sammen da jeg jobber ettermiddag og helger. Når fødselspermisjonene var over var han alene hjemme sammen med vår datter i over ett halvt år før hun begynte i barnehagen. Så jeg kan si med hånden på hjertet at vi har fått ei pappa-jente.

Blir pappa sendt ut av landet må jeg si opp jobben og prøve å finne med en ny jobb med bare dagvakter. Jeg blir da alenemor mot min vilje. Datteren vår vil miste en stor del av seg selv. Hun vil miste muligheten sin til å lære seg sin fars språk og en go del av sin afrikanske kultur. Og ikke minst hun vil miste den nære kontakten hun nå har til sin pappa.

Jeg snakker med andre som har mistet sin mann på samme måte, og hører hva dette gjør med deres barn, og jeg blir på gråten.

Jeg gruer meg til å måtte svare min datter hvorfor pappa ikke er her. Hvorfor pappa ikke får være sammen med oss lengre.

Vi som foreldre må være sterke for våre barn, men min frykt er at jeg ikke vil være sterk nok for vår datter. Jeg er en utrolig følsom person og er ikke så flink til å gjemme mine følelser. Jeg er redd for at jeg skal bli kraftig nedbrutt om de sender mannen min til Afrika. Han holder meg sterk, han får meg til å føle meg trygg og elsket. vi har ett bra familie liv og dette vil norske myndiheter ta fra oss. hvor er mine rettigheter som norskstatsborger?

Men mest av alt , hvor er vår datters rettigheter til å få vokse opp i ett trygt hjem med sin mor og far?

Rettighetene til vår datter blir satt til sides for utlendingsloven. Ja, han gjorde et overgrep på utlendingsloven da han ble i landet ulovelig og holdt familien samlet. Men hva er den største forbrytelsen? Å oppholde seg ulovelig i et land for å være nær sin datter og kone? Eller å frarøve et barn sin far?

Norske myndigheter syns de gir en mild straff når de gir innreiseforbud på 2 år. De mener barn kan holde kontakt med far over telefonsamtaler og feriesamvær, noe som i praksis ikke fungerer siden små barn ikke egentlig skjønner stort av hvordan en telefon fungerer, og det ikke alltid lar seg gjøre å reise på lange ferier med en alenemors økonomi.

Er det en liten periode? Vår datter er 2 år, hun har levd like lenge som far skal være borte. for min datter er de 2 årene hele livet. Du kan spørre en hver barnepedagog og få det samme svaret; 2 år er mye for ett barn.

De første årene av ett barns liv har mye å si for barnets utvikling. Det er da de nære relasjoner bygges, språk utvikles og personligheten formes. Barn er i denne perioden av livet sensitive for forandringer i hverdagen, og kan lide store traumer når en av de nærmeste omsorgspersonene plutselig forsvinner.

Større barn skjønner mer av hva som skjer, men påvirkes i like stor grad av den uretten de blir utsatt for.

Så hvem straffes mest? Far som blir utvist, eller barnet som sitter igjen i Norge uten å forstå hvorfor far er borte?

fredag 21. august 2009

Barnas rettigheter ...


En vakker og dypt alvorlig skildring av livet hos en liten familie som lever under svøpen at far er kastet ut av landet, og blir tvunget til å etterlate 2 uskyldige barn i Norge som farløse.....


***********************



Alle barn har rett til...


Barneloven - "skal bidra til at barnet opprettholder kontakt med begge foreldre ved samlivsbrudd".


I vår sak, der UDI/UNE har besluttet å utvise far for 5 år, gjelder nok ikke barneloven. Vil det si at flerkulturelle barn ikke har samme rett til å ha både mor og far i nærheten...? Ved et samlivsbrudd, tvunget av norske myndigheter.


Hvorfor skal våre barn diskrimineres? For det er det vi føler, diskriminering. Hvorfor skal våre barn påføres unødig stress, angst og traumer? Hvorfor vil myndighetene sprenge, en i utgangspunktet, lykkelig og trygg familie? Er det riktig at barna skal straffes for en feil far har gjort? En feil som ikke var gjort med overlegg, og som ikke hadde onde hensikter. Som kun ble gjort i ren uvitenhet om følger og konsekvenser, og som ikke har angått eller rammet noen andre enn han selv, og hans familie.

Ja, vi er enig i at han har brutt utlendingsloven, men ikke noe kriminelt har skjedd, ikke annet enn at han fant kjærligheten med en norsk kvinne, og stiftet familie..


Vi er en familie på 4; mor, far, jente 6 år, gutt 2 år. En familie som er i ferd med å sprenges, pga utvisningsvedtaket vi lever med.

Vi er en familie i krise, en alvorlig krise, vi slites og er i ferd med å gå i stykker.

Vi har levd med utkastelsesspøkelset i 6-7 år, og nå er vi på randen til splittelse, en uønsket splittelse. Etter så mange år med angst og bekymring er vår situasjon blitt uholdbar, vi klarer snart ikke mer.


For ca. 1.5 år siden flyttet far i kirkeasyl, dette pga at angsten for tvangsutsendelse ble så sterk at vi ikke klarte å opprettholde et normalt familieliv; hver gang det ringte på døra, var vi redde for at det var politiet som kom. Dette ble til slutt en så stor belastning, at vi sammen tok den tunge beslutningen om kirkeasyl. Vi håpet og trodde situasjonen skulle bli bedre av det. I stedet ble det værre for alle fire..


For jenta vår, som da var 4 år gammel, ble det en omveltning så stor at hun utviklet både stress, separasjonsangst, nattevæting, mareritt etc. Hun gråt seg i søvn hver eneste kveld i mange måneder, og var heller ikke trygg da vi var sammen med far i kirkeasylet. Hun forandret seg fra å være ei skikkelig gladjente, til å bli innesluttet, sorgtung, og kun være med mor og far hele tiden.Atskillelsen og uroen for far preger henne, og det river istykker et mors-/farshjerte å se barnet sitt slite på denne måten.


Hun har siden fødselen vært ei skikkelig pappajente, og hun og pappa knyttet et helt spesielt bånd allerede da. Etterhvert som hun vokste til, ble det pappa som var omsorgsperson i heimen da mamma begynte å jobbe igjen. Han var der for henne til alle døgnets tider, uansett, så var pappa der. Dette spesielle båndet var heller ikke vanskelig å se for andre, til og med helsesøster kommenterte det..


For gutten vår, som bare var 8 mndr da pappa flyttet, ble det også merkbart. I hvert et rom hjemme, så vi at han søkte etter pappa'n sin. Han ble urolig, og utviklet etter hvert separasjonsangst. Hver gang vi skulle dra fra kirkeasylet, ble det hjerteskjærende, av og til hysterisk, gråt som kunne vedvare i lang tid etter at vi kom hjem. Separasjonsangsten ble værre og værre jo større gutten ble, og den har ennå ikke sluppet taket i han. Hver gang far reiser seg, blir gutten nesten hysterisk og følger etter. Dersom han ikke får være med, ender det i hysterisk ukontrollert gråt, til sammenlikning lik et angstanfall.


For far ble situasjonen i kirkeasylet så traumatisk og uholdbar, at han ble deprimert og fikk suicidale tanker. En i utgangspunktet svært ressurssterk mann, ble gradvis brutt ned. To ganger forsøkte han å gjøre slutt på livet.. For hva hadde han å leve for om han skulle bli frarøvet hele sin familie? Han ble innlagt på psykiatrisk avdelig begge ganger, og etter siste opphold, samt ukentlige samtaler med psykolog, har han gradvis kommet bort fra tanken om å ta sitt eget liv.


Min egen situasjon, som mor og kone, ble etterhvert også veldig vanskelig. Jeg har utviklet sterk angst, og til tider depresjoner, som har gått utover både psykisk og fysisk helse. Min arbeidsevne er kraftig redusert som følge av vår situasjon, jeg er idag delvis arbeidsufør.

Jeg har samtaler med psyk.sykepleier, og også til tider psykolog, samt en familieterapeut, som er til god hjelp.


I løpet av sommeren har far mer eller mindre flyttet hjem igjen. Vi så oss nødt til å prioritere annerledes, det vi trodde skulle bli til det bedre for familien, har blitt forværret. Dette etter litt over 1 år boende borte fra familien, der barna hadde muligheten til både å snakke med, og være fysisk til stede med far hver dag. Hvilke følger/konsekvenser vil det gi barna dersom far må forlate landet for 5 år!?!


Vi føler oss desperate, hjelpesløse, maktesløse.. Vi kan ikke la familien vår splittes, vi ønsker ikke et tvungent samlivsbrudd. Og vi ser heller ingen løsning i å flytte til Nord-Afrika. Far har ingen jobb der, ingen spes. utdannelse som gjør at han kan få en godt betalt jobb som forsørger hele familien. Mor kan heller ikke finne jobb der, jeg snakker ikke språket. Ser heller ingen bedring i å være uten min familie og venner, uten nettverket mitt.

Jeg har også en voksen datter, fra et tidligere forhold. Hun trenger meg, og sine søsken, selv om hun er voksen. Det meste taler for at vi skal bo her. Barna har festet gode røtter i familie, nærmiljø. De kan heller ikke rives opp. Jeg føler jeg får panikk, jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre.


I barnekonvensjonens artikkel 3 står det om barnets beste. Er ikke det, i vårt tilfelle, barnas beste å ha både mor og far hos seg?! Barna er en uskyldig part i saken, og vår store bekymring er at barna skal utvikle psykiske vansker som en følge av separasjon fra far, både emosjonelle, tilknytningsmessige og sosiale. De fratas retten til et godt liv.


Er det virkelig lov i dagens Norge?!


HegeO

Oppdatering vedrørende Hege & Monier


Jeg har vært på seminar i Trondheim og fått innsyn i en hel rekke saker som handler om utvising av FAR, mens kone eller samboer må bli igjen alene i Norge med eneansvar for barna.

I fortsettelsen kommer vi til å legge ut en rekke opplysninger om noen av disse sakene her, det er et sjokkerende innsyn i livet til mennesker som utsettes av psykisk tortur fra norsk offentlighet!

På seminaert var en hel rekke personer til stede, til sammen var 10 forskjellige nasjonaliteter representert, politikere fra SV og KrF, dessevver var vår egen Berit Solem forhindret fra å møte pga annet engasjement i møte-kollisjon, men hun var til stede i ånd!

Det ser ut tilk at de gjør seg gjeldende en systematisk kjønnsforskjell i slike saker, selv om vi via nyhetene har blitt kjent med at en mor er utvist i dagens nyhetsbilde, ser det ut til at det hører til unntakene.

Uansett er det ikke hverken mor eller far vi skal ha oppmerksomheten på.

Det er BARNA.

Om man, som UDI har foreslått tar med seg barna, bør det oppfattes som ulovlig brudd på alle barneverns-regler. Ved å bidra til å tvangsflytte barn som er født i Norge, og som dermed burde være norsk borger etter all vanlig rettsoppfatning, tar man fra barna retten til å vokse opp i et trygt samfunn, med fastlege, utbygget helsevesen, skolevesen og alle andre sosiale rettigheter.

Ved å tvinge barna UT, degraderer man dem til et liv i fattigdom og i direkte livsfare, som kjent føregår det til enhver tid en lang rekke kriger i vår verden.....

Ved sin snedige argumentasjon setter UDI til side FN's barnekonvensjon som Norge har både undertegnet og ratifisert. En internasjonal konvensjon har, om den styår i motstrid til norsk rettspraksis, FORRANG foran alle andre norske lover, den har forrang foran Grunnloven til og med.

Dersom norske lover strider mot en internasjonal konvensjon, må norske lover endres.

Så langt norsk lov.

Norsk rettspraksis, som håndhevet av UDI på dette området er ikke bare tvilsom, den er ULOVLIG. UDI hevder de kan sette til side både regler om barnevern og Barnekonvensjonen, av årsaker som synes være både grumsete og uklare.

Det som er sikkert er at UDI har blitt PÅLAGT å drive innvandrertallene ned med alle midler.

De som i første rekke betaler den høyeste prisen er barn født i blandingsekteskap, hvor mor er etnisk norsk, mens far er utenlandsk opprinnelse. Særlig ser det ut til å ramme fedre med mørk hud. Jeg har aldri hørt at en hvit europeer eller amerikaner er blitt kastet ut.....

For å komme de rammede i "møte" sier UDI at man foretar utkastelse av riket begrenset til 2 år, i stedet for den høysete grensen som er 5 år.

Til det er å si at 2 års adskillelse utgjør hele livet for en toåring som nå mister far.

Dessuten har vi INGEN garanti for at noen noensinne vil få innvilget oppholdstillatelse av disse som nå skal kastes ut, de har jo på forhånd minimal tillit, utkastelsen kommer jo som en følge av at delinkventen har "gjort noe ulovlig", løyet for politiet feks. Det bør ikke være noen bombe for noen at man i slike saker gir automatisk avslag i 9 av 10 tilfelle.

Dermed står vi praksis foran det faktum at staten tvinger barneforeldre til skilsmisse, og dermed fratar barna mulligheten til daglig omgang med sin biologiske far. Om ikke det er straffbart brudd på menneskerettighetene, er ingenting det!

Dette er og blir en skam for Norge.

onsdag 19. august 2009

Kaare Grytting AS's endeligt

Ser at Grytting legger ned virksomheten på Orkanger. Det har lenge vært forventet, etter at man hadde en mildt sagt uheldig hånd i personalspørmål i mange, mange år tilsynelatende med noe liten respekt for "Lov om Arbeidervern og Arbeidsmiljø".

Nedleggelsen var forventet, ikke minst pga bedriften aldri utnyttet et moderne industribygg på Grønøra, i stedet ble man værende midt på Orkanger - inneklemt i et boligområde, med dårlige inn og utkjørselsmuligheter for både råvarer og ferdige produkter.

I vår tidsalder må forholdene ligge til rette for TRAILER, det kan man knappast si om kjøreforholdene i Søster Signe's veg.

Nå legges snart 100 års bedrifts- og forretningshistorie død. I løpet av få år har hele den grafiske industrien forsvunnet fra Orkanger sentrum, Kongsvik, S-T trykk og nå Grytting. Tilbake har vi den splitter nye avispressa, hvor Adresseavisen har sentralisert trykking av det som stort sett fiknnes av lokalaviser i sør-fylke og deler av nordfylket og nordmøre. Vi får håpe at denne bedrifte er liv laga og får et langt liv i dalen, slik at NOE av det grafiske miljøet kan leve videre.

Det som er viktig NÅ er utnyttelsen av arealene ved og rundt Grytting. Skal industribygget stå? Hva skal det i så fall brukes til? Kan det bygges om på en fornuftig måte, eller blir det best og billigst å rive alt og begynne på nytt?

Hva slags bebyggelse ønsker vi oss, dersom bygget rives? Skal den gamle boligen stå, som et merkebygg, boligen med papir og kontorutstyrs utslag i første etasje? Skal denne boligen eventuelt benyttes som merkestein for å gjenoppbygge det gamle lille huset hvor bl.a. Røhme dreiv kolonialforretning en periode på 1960-tallet, skal en benytte anledningen til å regulere området tilbake til småhusbebyggelse? Eller skal det anlegges en diger kloss her også, ei boligblokk i stein og betong som tar knekken på byggestilen i hele området?

Er det ikke på sin plass å nå gå inn og lage en samlet plan for hele strøket og forsøke å se alt i sammenheng, Dahl-gården, Gryttinghuset (ikke industrihallen til Grytting, den er såååå stygg) statuen til minne om Peter Deinboll Jr og Orkla-sabotørene, Forretningsbank-bygget, og ha i mente Gammelbanken Todal's Eftef og Nordpark-gården?

Rett og slett forsøke å gjenskape et gammelt ankerfeste for det gamle Orkanger, noe som peker både bakover og framover og som er er verdig og viktig startsetd for Orkdal 2040?

tirsdag 18. august 2009

Suppe på en tynn spiker?

Sitat Orkanger Vel:
"Orkanger Vel har IKKE anmeldt to navngitte ungdommer. Vi har ikke navn på de skyldige bak hærverket. Men hærverket blir anmeldt seinest onsdag hvis ingen melder fra for å reparere skadene i dag. Det er et tilbud som står ved lag. Foreldre kan fortsatt bidra: Var sønnen din ute på Orkanger klokka 05.30 natt til torsdag?"

Dette var sannelig en tynn supper! Vel'et vet IKKE hvem som har gjort dette.
Man ANER ikke hvem som står bak. Allikevl tror man at noen vil reparere skadene under trussel av anmeldelse?

Det er da en merkelig framgansmåte?

Men foreldre som føler for det I HELE ORKDAL kan melde fra her om sønnen deres var heime natt til torsdag den 3, august 2009, klokka 05:30 om morgenen. Det gjøres ved å klikke på "kommentar" rett under dette skrivet, skrive inn i skrivefeltet som åpner seg "Ja" eller "Nei" og skrive fornavnet sitt. Antakelig blir Hans Kringstad i Orkanger Vel meget forbauset, fordi etter noen enkle undersøkelser vet JEG at hans "hovedmistenkte" var forhindret fra å ferdes ute den morgenen. Det er ikke bare S-T som tar feil i denne saken.....

ALTSÅ VAR DERES BARN HJEMME TORSDAG MORGEN DEN 13. AUGUST KLOKKA 05:30 OM MORGENEN?

Politimester Bastian!

Hans Kringstad fortsetter sin kampanje og retter fortsatt anklager mot lett gjenkjennelige ungdommer (han har bestemt seg for hvem som er synderne) i "benkesaken" på Orkanger Vels sider i dag.

http://orkangervel.no/index.php?artikkelvalg=vis_innhold&visning=1&id=463&kat=92

Dette på tross av at han ikke ser ut til å ha fnugg av BEVIS på at det er rett gjerningsmann.
Det er kun observert 4 spaserende ungdommer, det KAN likesågodt være 4 vitner som har sett noe.
Nå er de nok skremt til å tie stille og la være å stå fram.

Dermed viser Hans seg å være en amatør i taktisk etterforskning.

Og i dag gjentar han grove påstander og fortsetter kampanjen for å gjøre Orkanger Vel til et slags reservepoliti i Orkdal. Det bør han ikke ha anledning til å fortsette med.
Vi andre må pent nøye oss med å anmelde forholdet og håpe på profesjonell etterforskning.

Det nevnes at det må bli slutt på festing i Hermetikken. En god start er på forhånd å avlyse alle "voksne" drikkelag ved Orkanger 2010, en kan ikke forlange av andre stort mer enn det man er villig til å gjøre selv, og den beste form for lederskap er å lede "from the point" ved et plettfritt eksempel.

Men etterforskning, tiltale og dom med tilhørende straff skal en overlate til politiet og det offentlige apparatet.
Det bør Orkanger Vel gjøre også, uansett hva Hans Kringstad velger å gjøre, taumene må nå strammes betydelig inn fra Orkanger Vel's styre og presisere hva Hans KAN og IKKE KAN gjøre i foreningens navn.

Jeg hadde vurdert å delta i "konkurransen" om å bli medlem nr 400. Det blir ikke aktuelt å bli medlem. I stedet velger jeg å anbefale andre å stille medlemsskapet i bero, eller til å ta en pause, inntil det har blitt slutt på denne konfrontasjonslinja mot innbyggerne her!

mandag 17. august 2009

Avisa Sør-Trøndelag går hele redaksjonen på fleinsopp?

Artikkel som karakteriseres som Kaos-journalistikk :

http://www.avisa-st.no/arkiv/orkdal/article1244870.ece

Kaos-journalistikk har til hensikt å bryte ned samfunnet skape kaos og bringe fokus bort fra de saker som virkelig er viktige i et samfunn.

Helt typisk benyttes teknikken av diktatorer, ekstremt korrupte politikere og andre som spekulerer i å lage stor ståhei om ingenting, for å rette fokus bort fra egen utilstrekkelighet, eller bort fra lyssky forretninger og svindelforetak.

I dette tilfellet har Morken overtalt lensmannsbetjent Evjen til å stå fram, med bilde sammen med et opplysningsbilde av denne soppen, for at alle 12 - 13 åringer som ikke visste hvordan den ser ut, nå kan se det selv, og med adresse hvor de kan finne den.

Det er en artikkel som rett og slett virker som en TEASER, en oppfordring til å gå ut å lete, og til å prøve det farlige stoffet selv.

Sopper produserer naturlige narkotika som er i samme fareklasse som SYRE, LSD! Det er vel kjent og vel dokumentert at enkelte har gått inn i årelange depresjoner etter kort tids bruk av slikt, man kjenner til mennesker som har blitt isolert / eller har isolert seg selv i over 30 år etter å ha brukt slikt!

Det betyr for alle som har LITT å tenke med enda, rett og slett et ødelagt liv.....

Helt forutsigbart har vi snart 40 innlegg i nettdebatten omkring dette, hvorav ca 35 stiller seg helt avisende til enhver tanke om at dette narkotikumet kan være farlig, ja enkelte viser slik uforstand at de får seg til å sammenligne med alkohol og enda påstå at alkohol er farligere.
Disse tillater S-T å skrive anonymt, men skrivestil, eller snarere fraværet av stil, peker i retning av at det er de samme tanketomme dophauene som gjorde seg til talsmenn for fri dop på Storåsfestivalen litt tidligere på ettersommeren.

At ikke Evjen selv skjønner hva han driver på med og hva han blir utnyttet til er trist.

At ikke avisa "skjønner det" føyer seg inn i et mønster. Et mønster så åpenbart at jeg for min del ser helt bort fra muligheten for at de selv ikke skjønner hva de driver med. Det ser ut til å være planlagt med et koldt hode.

Hva er det de skal dekke og skjule for oss?

fredag 14. august 2009

Si din mening!

Sakset fra Sør-Trøndelag :

Er du fornøyd med jobben politiet gjør?

Ubetinget ja. 150 stemmer 5,1 %
Ja, ut fra de ressursene de har til rådighet. 520 stemmer 17,6 %
Nei. 2046 stemmer 69,2 %
Har aldri hatt behov for å tilkalle politiet. 240 stemmer 8,1 %

**********************

Leserundersøkelsen i S-T er interessant, den viser en MASSIV mengde mennesker som er misfornøyd med politiet. Det er grunn til å tro at det gjelder både lokalt og i landet.

Tallene er sågar verre for politiet enn tallene viser ved første øyekast, fordi spørsmålsstillingen er litt upresis. Jeg har tidligere påpekt at det ser ut til å være en aksjon på gang på lensmannskontoret, hver arbeidsdag, rett etter at kontoret åpner, og ved lunsjtid pluss ved kontortidens slutt, stemmer "noen" opp tallene i håp om at det skal se bedre ut for lensmannskontoret.....
DVS dette skjedde i enda større utstrekning FØR politiets organisasjon fikk gjennomslak og forlik med justisministeren, etter det ser det ut til at det har roet seg litt.

Men det er fortsatt slik at "ja"stemmene øker i kontortiden, mens "nei"-stemmene øker på nattetider, så slemmingene er nok oppe om natta! :-)

Men tallene:

Bare 5% ser fornøyd. I en meningsutveksling i vår om samme meningsmåling (det er vel snart på tide å stenge denne nå, tallene er vel klare?) forsøkte en kar med røtter hos lensmannen å unnskylde seg med at fornøyd-"ut fra de ressursene de har til rådighet" var mye større slik at det var nesten uavgjort (nei-stemmene har økt MYE siden den gang!).

Men det argumentet holder ganske enkelt ikke, fordi spørsmålsstillingen er uklar!
"ut fra de ressursene de har til rådighet" betyr, og gjør at politisk tenkende mennesker nesten må stemme slik, både de som er fornøyd og de som er misfornøyd!

Det finnes de av oss som er misfornøyd med størrelsen på ressursene, størrelsen på bevilgningene, men som allikevel er fornøyd, ut fra at man ikke HAR mere ressurser.

Det finnes de av oss som både er fornøyd med ressursene og innsatsen, men som allikevel ikke stemmer reint "ja".

Det finnes de av oss som er fornøyd med ressursene, men misfornøyd med hvorledes de brukes, hvorledes ressursene FORDELES, men som allikevel ikke stemmer "nei".

Det finnes de av oss som er misfornøyd med ressursene, men som allikevel ikke kan stemme nei, fordi det er som det er.

Og det finnes de som er misfornøyd med ressursene, og måten de brukes på, men som tross det ikke kan stemme nei, fordi ansvaret ligger hos bevilgende myndighet.

Som man ser må man VEIE tallene her!

De som aldri har hatt bruk for politi, kan vi anta stemmer blankt, eller "vet ikke"

De som er "førnøyd ut fra ressursene" må fordeleles mellom "ja" og "nei", og det er ingen grunn til å mene at nesten alle egentlig mener "ja" om de blir spurt direkte om det, det heller heller andre veien.

Da sitter vi igjen med en slik fasit:

Fornøyd ca 5,1 + 17,6/2 = 13,9%

Vet ikke ca 8,1%

Misfornøyd ca 69,1 + 17,6/2 = 76,8%


Det er sikkert trist lesing for lensmannen. Det står i kontrast til bestilte meningsmålinger, med designet spørsmålsstilling fra Politi-forbundet, som gjør hva som helst for å fabrikere "oppslutning om politiet".

Men det stemmer veldig godt med hva du opplever om du snakker med flolk, hører med folk som har hatt innbrudd uten at noen bryr seg med etterforskning, tåpelige bilbeltekontroller midt i tettbebyggelsen og alt mulig annetb idiotisk etaten foretar seg.

Det stemmer veldig godt med det alle tjenestemenn vet : DET ER INGEN SOM LIKER POLITIET! Respekten er nærmest lik null, og tilliten er borte for mange mange år siden.

Det er derfor politifolk nesten utelukkende gifter seg med hverandre og bare omgåes andre politifolk i fritida......

torsdag 13. august 2009

En Thams!

Ottar Rønnings nye måleenhet Kollisjoner pr Kilometer Banelegme, KKB, med tilhørende skrekkgrense : En Thams, som er en kollisjon pr kilometer bane settes best i perspektiv med NSB-nettet i landet vårt.

I følge Wikipedia nådde aldri det norske jernbanenettet noen stor utbredelse, jernbanen har aldri vært spesielt viktig i vårt land, fra gammealt av bodde vårt folk langs kysten, Norge har vært en sjøfartsnasjon, og er det fortsatt for deler av landet.

Jernbanen ble erstattet av ny og bedre teknologi, mere økonomisk, mere fleksibelt og ikke minst raskere, jernbanen ble erstatte av lastebil og trailer-transport, derfor stoppet jernbane-utbyggingen, og vedtatte planer ble aldri satt ut i livet.

Jernbane er i dag en anakronisme, og vil være det, dersom det ikke skjer en katastrofe eller at brennstoffreserver for bil forsvinner totalt.

På det meste hadde vi 4500 km jernbane i Norge. Det er ikke mye, Sverige hadde feks 18000 km, hvorav 2/3 var private baner, feks Kiruna-Narvik.

Ser vi på kollisjoner og påkjørsler, har vi hatt 5 tilfelle hvor Thamshavnbanen har kjørt på andre veifarende. Det gir KKB lik 0,242727.. eller 0,24 Thams.
Dette er fordelt på 2 års drift, slik at årlig KKB er lik 0,1213636.. Thams.

For at NSB skulle ligge på samme nivå, og vi tar med det totale jernbanenettet fra velmaktsdagene, 4500 km, måtte NSB ha 511,3636... alvorlige kollisjoner pr år, eller litt under 1,5 tilfelle pr dag....

Thamshavnbanen ligger nok voldsomt mye høyere enn alt annet man kan sammenligne seg med!

Men ta det bare med ro, Tokle kan berolige alle som vil lytte : alle andre veifarende har stoppeplikt for toget!


Oppdatering!
Grundigere forskning viser at man har unnlatt å ta hensyn til antall PASSERINGER pr banekilometer, som naturligvis forrykker bildet og balansen mellom NSB og Thamshavnbanen!

Thamshavnbanen har jo praktisk talt ikke trafikk og ligger brakk 3/4 av året, mens NSB er en viktig døgnkontinuerlig bedrift.

Om man antar at hvert krysningspunkt hos NSB i gjennomsnitt har 4 tog i døgnet, så blir det et helt annet bilde hos Thamshavnbanen.

Det er etter hva man kan regne seg til ut av ruta ca 39 turer i året, det blir da ca 78 passeringer med tur og retur. Om man velvillig antar at det er omtrent 50% tilleg i trafikken for ekstraturer, bestillingsturer m.m. så kommer man fram til ca 107 passeringer i året, eller ca 107 / 365 = 0,29296 passeringer pr døgn.

Her ser man et annet forhold mellom NSB og Thamshavn : 4 / 0.29296 = 13,654 ; det er 13 ganger større trafikk hos NSB minst!

Og det gjør at man må kalkulere om både KKB og 1 Thams......

Thamshavnbanen : KKBp 5 / (22*0,29296) = 2,3273


NSB måtte da hatt 511,3636 * 13,654 = 6833,65 ALVOLIGE påkjørselsulykker pr år for å ligge på samme nivå som Thamshavnbanen pr passering og pr banekilometer!

Nå er jo dette bare regneøvelser og underholdning, men under dette ligger det blodig alvor. Sikkerheten er katastrofalt dårlig på Thamshavnbanen, en må være blind for ikke å innse det!

Forhåpntligvis slår aldri de verste spådommene til, slik at vi unngår dødsulykker.

Forhåpentligvis tar det kommunale Trafikksikkerhetsutvalget affære og strammer inn FØR det går helt galt.

Så får man ta fatt på det dødsens alvorlige og langsiktige arbeidet med overganger i Gauldal, Haltdalen, Østerdalen, på Helgeland og Østlandet senere.....

onsdag 12. august 2009

Videoovervåking, forvirring og aper......

En litt forvirret ung mann(?) som har opptrådt under falsk navn i nettspaltene til Søra, et navn som er valgt for å imponere andre, som om han er leder av Datatiløsynet (første innlegg forsøkte å gi inntrykk av at det var informasjon fra Datatilsynets leder....) er fortsatt forvirret og tror at vi mennesker i Norge er kontrollert og detaljstyrt av staten på en måte som minner om stater mange av oss ikke vil bli sammenlignet med:

Sitat fra Sør-Trøndelag :

"Sukk.... 11.08.09 - 20:08
Nå snakker du plutselig om noe helt annet, å manuelt filme en planovergang når toget passerer er tillatt, dette går ikke under definisjonen overvåkning. Hestads kommentar som utløste denne delen av debatten brukte ordet "videoovervåkning", og dette må både skiltes og gis tillatelse til når det gjelder offentlig område. Hva du gjør på din egen private eiendom, det være seg garasje eller epletre har ikke Datatilsynet noe med. Nei, du har ikke svarplikt, men da må du slutte å kreve svar fra de du kritiserer selv også. Tar selvkritikk på mitt valg av nick, det var uheldig, har nå endret skrivemåten noe for å ikke beskyldes for identitetstyveri men er samtidig gjenkjenbart. Angående nick så har man faktisk rett på å få lov til å opptre anonymt på nettet, redaksjonen vet jo hvem som skriver forutsatt at de bruker ekte navn og mail i de feltene, noe jeg gjør.
Av: George Apeness"


Jeg trenger fortsatt ingen tillatelse!

Om jeg setter et filmkamera på stativ inne på stua eller på soverommet og filmer det som foregår utenfor, på min eiendom, trenger jeg ikke å spørre NOEN om det.

Man kan kalle det overvåking til man blir blå i ansiktet : jeg og en hvilken som helst huseier har rett til å passe på eiendommen akkurat som det passer.

Tillegsinformasjon innhentet på den måten er det lovhjemmel for å bruke, etter at politiet selv har sikret seg rett til å bruke "tilleggsinformasjon" fra overvåkningskamera satt opp for å overvåke bomstasjoner i Hitratunnellen, og brukte denne tilleggsinformasjon til å avsløre tyver på innbruddsraid på Hitra.

Dette er nå rettskraftig rettspraksis, etter at dom i saken er falt og den skyldige har akseptert dommen. Er du misfornøyd med det, og ønsker deg et samfunn hvor enkeltindividets fri utfoldelse er innskrenket is størts mulig grad, står det deg fritt å ta saken din for retten.....

Du kan TRO hva du vil, men ditt alter ego, den VIRKELIGE Georg Apenes kjent fra Datatilsynet, er nok betydelig mindre bastant i slike saker enn deg.

Som du kanskje har forstått : jeg snakker fortsatt om samme sak, privatpersoner har betydelig større grad av frihet til å gjøre som det passer dem enn næringsdrivende, og en selvsagt rett til å anmelde det man ser som er brudd på norsk lov.
Ikke bare rett, forresten, men faktisk plikt til å melde fra om lovbrudd, selv om akkurat den regelen håndheves enda mindre strengt enn selv videoovervåkningsreglene!

Jeg har nok ikke svarplikt, men jeg kan kanskje kreve av deg at du ikke tolker svarene mine helt hinsides?

Det ER ingen prinsipiell forskjell på å filme med håndholdt kamera og kamera satt på stativ. Skillet går heller mellom private og næringsdrivende.

Det sagt, så er Norge snart akkurat like godt overvåket som det gamle DDR, men med 100 ganger bedre kamerateknologi, DDR hadde videokasetter, vi har HD minnekortkamera med 5 - 10 ganger bedre oppløsning. Du må bare forberede deg på at hvert skritt du tar utenfor huset blir fanget opp, og mange skritt på egen eiendom også.

Et lite PS, på dette med nicket ditt :

Du har altså skiftet identitet!
Sitat : "Tar selvkritikk på mitt valg av nick, det var uheldig, har nå endret skrivemåten noe for å ikke beskyldes for identitetstyveri men er samtidig gjenkjenbart"

Du kunne jo bare kalle deg Georg Ape! Eller Ape-Georg........
For du håper jo selvsagt at noen skal bli imponert og lurt av det "lure" nicket ditt?
:-))

mandag 10. august 2009

Festbråk på Evjen

Beboere på Evjen er mektig forbannet.

Godt voksne leieboere har ingen respekt for naboer og nabolags-freden lager feststøy. Så liten respekt for omgivelsene har disse at man ser seg nødt til å be om politiets hjelp.

Det føyer seg etter hvert inn i et kjent mønster, politiet vrir sine hender og kan ikke gjøre noen ting.

Dette skjer ikke bare en gang, og slett ikke bare i sommerhalvåret som Sør-Trøndelag antyder i avisa i dag, hvor man der i gården finner unnskyldning for dårlige naboer, ved at "vinduer kan stå åpne slik at støy sprer seg".
Neida i følge kilder i nabolaget har man klaget og klaget et par år nå, og ingen verdens ting skjer!
Er det slik folk skal leve i landet vårt i våre dager? Det finnes regelverk for hva som er godtagbart i et nabolag, ved gjentakelser er det all grunn for ordensmakta til å gripe inn, en avkjøling av festhumøret i fyllearresten var et viktig og effektivt virkemiddel i gamle dager.

Noe å tenke på også, i forbindelse med stadig festbråk er den omseg-gripende blandings-rusen. Ofte viser det seg i andre nabolag og andre steder at man også kan avdekke nark, dersom man går kraftig inn og foretar en skikkelig undersøkelse på slike steder.........

Både politiet og lokal-avisa viser den samme forkastelige holdningen til dette problemet, en unnskyldende "på den ene side og på den andre siden"-holdning, hvor det eneste sikre resultatet er at ingen ting skjer.

Som vi har sett før i dalføret i den senere tiden : resultatet er forutsigbart. Naboskapet er samlet og forbannet.

Så forbannet at det reiser seg røster om nabovern der også. Det blir gjerne resultatet når ordensmakta ikke er i stand til å gjøre noe.

Ingen skal komme og fortelle meg at lensmannen mangler lover til å gripe inn.
Ingen skal komme og fortelle meg at han mangler fantasi for å finne frem lover som passer.

For meg er det nok bekreftelse i så måte å se hva den herremannen gjør, når det gjelder å legge så jævlige hindringer som mulig i veien for sivile bevillingssaker, hvor han er særs kreativ på å finne på kunstige hindringer!

Nei, for beboerne i Åsveien er det klart, tjenestemennene VIL IKKE gjøre noe!
Og når sinnet blir stort nok, får vi som resultat selvtekt, vigilante-virksomhet og farlige situasjoner.

Nå har for så vidt lensmannen tidligere i sommer lagt lista høyt : han har gått ut i avisa og gitt forhåndsgodkjenning til borger-pågripelser. Det er det anledning til i følge lensmannen i Orkdal og Agdenes (jfr avisa Sør-Trøndelag medio mai 2009).

Så da bør bråkebøttene på Evjen være advart, skru ned lydvolumet, skru ned på festingen, la bli å plag naboene, ellers kan resultatet fort bli beslaglagt bevismateriale (forsterker og høyttalere) og borgerarrest, med en ubehagelig ventetid, bakbundet på ei plen, ute i regnet, mens man venter en time eller to på at nærmeste politipatrulje beveger seg i retning av Evjen!

For de som ikke synes det er bra at vi har det slik i Norge, er det anledning til å logge seg på leseravstemningen på nettsiden til Sør-Trøndelag, og stem "NEI" på spørsmålet om man er fornøyd med politiet......

lørdag 8. august 2009

Falsk identitet?

Det er en person som opptrer under navnet "Georg Apenes" på nettsidene til Sør-Trøndelag, og som forsøker å framtre som om han taler på vegne av Datatilsynet.

Det er utrolig at Sør-Trøndelag, som et seriøst og oppegående medium slipper gjennom slikt identitets-tyveri!

Mye tyder på at dette er gjort i ungdommelig overmot, av mennesker som er mere vant med å opptre på Nettby, og hvor de mulligens er vant med at det ikke er "så farlig".

G. Apenes ville nok aldri ha brukt en leserbrevsspalte eller en nettdebatt til å henvende seg i en såpass alvorlig sak (informasjonen som kommer er da også villedende), da ville det ha kommet henvendelse på offisielt brevpapir.

Jeg oppfordrer S-T, som vet hvem dette var, til å henvende seg hos vedkommende og forholde ham alvoret i slik fremferd. Identitetstyveri, eller å forsøke å fremtre under falsk identitet er en alvorlig sak.

Jeg mener å huske det foreligger DOM mot person som har opptrådt slik, mot samme tilsyn og person tidligere..

Det er på høy tid at S-T fjerner muligheten for anonyme innlegg i debatten på nettsidene sine!

fredag 7. august 2009

Intervju med Sør-Trøndelag

Jeg ble i dag oppringt av en Brostrøm fra avisa Sør-Trøndelag.

Han hadde merket seg sa han, at jeg var en ivrig deltaker i nettdebatten i avisa og at jeg "blogget også". Han ytret ønske om å få et intervju med undertegnede. Noe som ble avvist uten nærnmere kommentar.

Ved nærmere ettertanke tror jeg nesten jeg skylder Brostrøm en forklaring:

Som jeg sa avslutningsvis på telefonen, kan han selv finne ut hva jeg mener, ved å lese disse bloggene og ved å lese i nettdebatten på S-T og på Orkanger Vel.

Jeg har imidlertid svært dårlige erfaringer med avisa S-T, som har drevet en utstrakt sensur av undertegnede i flere år, like siden nåværende redaktør satte seg i stolen. Hva årsaken til det er er usikkert, men det fostrer ikke akkurat tillit til avisa.

I tillegg har jeg dårlig erfaring med å stille opp i avisa, jeg tenker på en sak for ca 4 år siden, når jeg forsøkte å sette i gang et debattforum på Yahoogroups på nettet for Orkdladalsføret og politikken her. Den gangen opplevde vi et enslig tilfelle av at en amerikansk spammer logget seg på gruppa og spammet EN GANG, med noen lugubre pornotilbud, før jeg fikk kastet svinepelsen rett ut.

Den gangen hadde jeg besøk av Snekvik som var svært interessert i et "saftig" bilde av undertegnede foran PC'n og hvor saken i avisa ble vinklet slik at det ble hengende i lufta hvorvidt jeg gouterte spamming og porno-tilbud på nettet.

Jeg ønsker ikke å bli "vinklet" i Sør-Trøndelag!

Jeg deltar i nettdebatten fordi jeg har samme erfaring og oppfatning av Orkdalspolitikerne og -politikken som Kringstad i Orkanger Vel : det finnes en ukultur i Orkdal, både i næringsliv og i politikk, hvor noen lukkes "ute" og hvor andre er medlemmer i gutteklubben Grei, og hvor beslutninger fattes i hemmelige møter på bakrommet.

Jeg har deltatt i kampanjer mot mange av disse folk gjennom mange år, og håper å være her i noen år til.

En annen uskikk i Orkdals-politikken, som også har blitt påpekt tidligere av Kringstad, er at orkdals-politikerne ikke har noen tradisjon eller erfaring med å debattere saker med vanlige velgere.
Skal du snakke med en av dem, og forsøke å ta opp en sak, møter du en person som er forutinntatt, ikke hører på deg, og som bare hever stemmen, for å få "rett" en enhver sammenheng.

Det finnes ikke noe diskusjonsforum hvor den lille klikken mennesker som har politikk som fritidsinteresse kan møte vanlige folk som blir utsatt for vedtakene deres. De er storfornøyde med bare å være nødt til å forholde seg til velgerne en gang hvert fjerde år, og med å kunne sette agendaen selv, når de møter oss vanlige dødelige.

Og dersom det oppstår debatt og de til omveksling får kritikk fra opss andre, er tusen-og-ett ute, da blir de voldsomt opphisset over at noen av oss er uenige. Ja det har til og med gått så langt at det har vært snakk om nervesammenbrudd, feks i forbindelse med aksjonen "Idrettsparkens venner" startet, og hvor undertegnede omsider fikk truet inn et par innlegg som stilte spørsmål ved gammelordfører Grønsets rolle i den saken.

Dersom man ikke er forberedt på at vedtak er upopulære, dersom man ikke tåler saftig og velfortjent kritikk som reaksjon på vedtak som oppfattes som jævlige av minst halvparten av befolkningen, og dersom man ikke er i stand til å se at selv om kritikken rammer, så er det foørst og fremst ROLLEN ikke personen som kritiseres, og at man bare må tale det, ja da har man ingenting i politikken å gjøre.....

Men i Orkdal har vi altså intet forum hvor politikerne er forberedt og vant med direkte tilbakemeldinger fra undersåttene. Derfor blogging, derfor aktivitet på Orkanger Vels forum, derfor innlegg på nettsidene til S-T.

Som en kortversjon av saker jeg har bidratt til kan nevnes til Brostrøms opplysning:

Gammel-Osen, konfrontasjon med Teknisk Etat, Orkdal kommune, for å tvinge gjennom opprensking og oppgraderin av Gammelosen, etter inspirasjon av mine foregangsmenn i den saken, min far og mor Erling og Ingrid Prestmo.
Tung sak, gikk over flere år. Endte med seier, Gammel-Osen ligger der i dag som en perle. Hverken Ingrid eller Erling fikk noen form for anerkjennelse for innsatsen, utenm deres mot og stå-påvilje ville området mest sannsynlig ha vært oppgitt i dag, og enten fortsatt å ha ligget der som en åpen kloakk med 20 milliarder fjærmygg, eller å ha vært dekket til av fyllmasser med industribedrifter helt opp i fjæresteinene i det gamle elveløpet.

Idrettsparken / Nedre Røhme Deltok som inspirator og pådriver og skreiv et par (litt for) krasse innlegg i S-T rette i hovedska mot Arne Grønset, innleggene måtte trues inn etter påtrykk fra Idrettsparkens venner.
Det var min ide å starte pengeinnsamling for å kjøpe tomta selv, en meget spesiell vri, fordi innbyggerne måtte kjøpe kommunens eiendom selv, for å gi den tilbake til kommen og dermed tilbake til seg selv! Saken endte med seier, lokalpolitikerne og Grønset i første rekke er fremdeles sår og hevngjerrig.

Idrettsparken anno 2009 : blogger ivrig for å få satt stortingsrepresentant, idrettsleder, idrettslagsleder, utbyggingssjef i Knyken, Asphjell på plass.
Han er en viktig pådriver i grendastriden i Orkdal, noe han har arvet etter sin far, Odd, som som mangeårig leder i Orkdal Arbeiderparti heller samarbeidet med borgerlig bygdapolitikere, enn med AP-medlemmer fra Orkanger. Etter min mening er diise to en av de viktiogste årsakene til at bygdastriden har vist seg umulig å legge død i dalføret.

Museumsjernbanen. Jeg var skeptisk til å vekke banen til live fra første dag, men mente at så lenge det foregikk på Løkken var det utenfor mitt virkeområde.
Etter hvert som Løkken har bedrevet landnåm nedover dalen har skepsisen økt, og virkelig skremt har jeg blitt denne sommeren når fakta har kommet på bordet, og når vi har fått demonstrert den nonsjalanse som har gjenoppstått innenfor banedriften.
Jeg sitter på gamle kjørerapporter fra 1960-tallet, den gang vi hadde en ordentlig jernbane her. Den gangen er det tydelig at lokførerne oppfattet sin rolle meget spesielt.
Kjørerapportene er gjennomsyret av "politiånd", i stedet for å ha fokus på sikker drift, er det kun kjøring mot rødt lys som er interesant, og materiellet inneholder sterke skildringer, bl.a. påkjørte hunder som slåes i hjel med spett.....
Det verste er allikevel at lokførerne den gang tok seg til rette og drev selvstendig etterforskning, og skrev det ned i rapporter for å finne ut hvem som eide biler observert fra toget!

Jeg innser i allefall at om ingen nå legger bånd på banen og de ansatte, vil disse holdningene - som vi har sett tilløp til i sommer - fortsette å gro, med det til følge at ALT er alle andres skyld, banen kommer til å gjøre som det passer dem og det som er billigst. Vi må da forberede oss på tap av liv på denne banens alter.

I tillegg er det altså et ubestridelig faktum at nesten alle gamle sikkerhetssystemer har blitt bygget ned, uten å ha blitt erstatte av nye, oppgraderte og moderne systemer. Mens det tidligere av automatisk styring på lysene er dette i dag erstatte av manuell knappstyring, som må betjenes at lokfører, som egentlig har annet å tenke på. De gamle manuelle portene er fjernet og erstatte av ikke-no!
Når man også har opplysninger som ikke har kommet fram, feks at lokføreren som førte toget ved den første påkjørselen i sommer, var oppe hele natten i forveien og kjørte tog i forbindelse med filmopptak, opptak som ble avsluttet klokken 5:30, HVORETTER TOGET MÅTTE KJØRE OPP TIL LØKKEN SLIK AT FØREREN FØRST VAR I SENG KLOKKEN 06:30 I BESTE FALL, FOR DERETTER Å KJØRE TOG DEN PÅFØLGENDE DAG OG ETTERMIDDAG, DA BEGYNNER DET UNEKTELIG Å LUKTE AV SKJØDESLØSHET! (opplysninger om dette vil S-T kunne finne i kjørerapporter, politiet og jernbanetilsynet likeså.....)

Jeg er også en av de få i Norge som i lang tid har skrevet om Bjugn-saken på nettet.

For 10 år siden skrev jeg mye om saken på det gamle News-nettet og var en av de få som stilte spørsmål ved rollen tjenestemenn hadde spilt i forbindelse med behandlingen og overgrepene rettet mot Hammern-familien.
Det vakte slik oppsikt innenfor politietaten, at jeg i de årene som har gått har blitt utsatt for stadige hevn-angrep derfra, formodentlig fra de som var ansvarlige for overgrepene og mishandlingen rettet mot familien, disse menneskene har jo som kjent fått den premien av samfunnet at de har rykket opp innenfor politietaten.

For meg har det fått til følge at jeg har blitt forfulgt og at hindringer har blitt lagt i veien for meg i utøvelsen av en helt normal og lovlig fritidsinteresse, pistolskyting.
Mens man fra etatens side har sett gjennom fingrene med smådetaljer hos andre skyttere, har det gjennom 10 år vist seg å være nesten uoverstigelige hinder i veien for meg. Det siste i så måte er over ett års sskasbehandlkingstid på en enkel søknad om nytt jaktvåpen.... men gi seg, kan man aldri.......

I de senere årene har jeg blogget endel om Moen-sak, Hammern-sak og i det siste "rasismedrapet" på Heimdal, og nå ser det sannelig nesten slik ut at det var justismord på Heimdal også!

I den forbindelse har jeg nevnt ved navn, både dommere, advokater og thjenestemenn som jeg mener er brodne kar, og ingen må tro at man kan gjøre slikt i Norge uten å måtte betale en pris for det. Det er imidlertid enkelte av oss som nå en gang har det slik at vi mener Grunnloven vår skal være noe annet enn en festtale......

Som man vil se har jeg i mange ti-år først og fremst vært opptatt av utenomparlamentariske aksjoner og virkemidler og ser nettet som et viktig redskap i fortsettelsen.

Jeg har vært med på å vinne endel slike saker, og vet stort sett hvordan man skal gripe saken an.

Jeg vet at man ikke blir spesielt populær ved å drive med dette, og har fått sanne salig Ibsens ord om at den er sterkest som står alene. Det er også litt kvalmende å bli passet opp på gaten årevis etter at det har blitt stille og etter at seieren er halt i land, med skryt av det man har gjort. Den som ikke deltar når det stormer, bør også holde fred etter at det er blitt stille.
Dessverre er det vel slik at motet er ujamnt fordelt, og at redeselen for å tråkke "store fugler" på tærne er utbredt.....

Jeg har som sagt vært med å vinne saker, og akter å vinne både Idretssparken 2009 og Museumsbane-saken - bare vent!

(Så der Brostrøm, der har du dybdeintervjuet ditt, bedre skrevet (sett fra mitt ståsted) enn du kunne ha gjort det selv!)

onsdag 5. august 2009

ANMELDELSE AV THAMSHAVNBANEN V ORKLA INDUSTRIMUSEUM

Lensmannskontoret i Orkdal og Agdenes
Statens Hus
7300 Orkanger

Dato: 05.08.09
Bjørn inge johansen
Grensen 12
7300
Orkanger

ANMELDELSE AV THAMSHAVNBANEN V ORKLA INDUSTRIMUSEUM

Anmelder herved Thamshavnbanen V/Orkla Industrimuseum for brudd på loven som plikter dem å varsle ved kryssing av høyt trafikert veg og togovergang der det fåregår alminnelig traffikk.

Saken: Den 29.07.09.ca kl 1700 ble Xxx Xxxxx Xxxxxxxxxx påkjørt av museumsgjennstand eid av Industrimuseet. Vegen han kjørte på hadde ingen signal i form av lyd, bom og heller ingen lysvarsling for togferdsel, noe som er ganske vanlig der togtraffikk krysser veg med allminnelig ferdsel.

Dette museumstoget er ikke noe generelt fenomen for folk flest i Orkdal, som har liten tilgang til tog som kollektivt transportmiddel.

Han var da plutselig i den situasjonen at han, slik han uttalte det i ettertid: befant seg med ett tog stående i høyre side av motorvognen han førte, som var av typen VOLVO 245.
Heldigvis en robust gjenstand som tålte det plutselige sammenstøtet mellom en bil på 1500 kg og ett Tog på over 50 000 kg.

Fornermede ble påført kutt i leppen og var i en situasjon av sjokk i flere timer etter dette og måtte beroliges av tilfeldige forbipasserende.

Jeg velger derfor å inlegge en anmeldelse av Thamshavnbanen V/ Orkla idustrimuseum for brudd på loven om aksomhet og varsomhet i sin drift av Museumstoget, da de selv etter flere ulykker nekter å ta signalplikten alvorlig.

Annmeldelsen skal herved annses som ett faktum

MVHBjørn inge Johansen

Anmeldelse av Lokomotivfører av tog eid av Thamshavnbanen V/Orkla Industrimuseum

Lensmannskontoret i Orkdal og Agdenes
Statens Hus
7300 Orkanger Dato: 05.08.09

Bjørn Inge Johansen
Grensen 12
7300 Orkanger

Anmeldelse av Lokomotivfører av tog eid av Thamshavnbanen V/Orkla Industrimuseum

Anmelder herved lokomotivfører av toget som kjørte på Xxx Xxxxx Xxxxxxxxxx ved overgangen Blåsmo 7320 Fannrem.

Føreren annmeldes for ikke å ha innraportert kolisjon med motorvogn der det forligger persjonskade.

Han innraporterte ulykken som utenfor det han mener er innenfor personskade rammen.

Det er å virke på vitner som at denne togbanen er en lekeplass for de få, på bekostning av enkeltindivider, og at de "leker" helt uten ansvar og lov. Særlig da hva anngår sannhetsløftet i rapporteringsplikten i slike saker.

Saken: Den 29.07.09.ca kl 1700 ble Xxx Xxxxx Xxxxxxxxxx påkjørt av en museumsgjenstand eid av industrimuseet i Orkdal.

Han var da plutselig i den situasjonen at han, slik han uttalte det i ettertid: befant seg med ett tog stående i høyre side av motorvognen han førte. Han hadde kutt i leppen og blod i ansiktet.

Han ble også ble utsatt for stort sjokk som vedvarte i flere timer.

Han var ikke i stand til å redegjøre for seg selv eller hans være i tiden før langt ut på kvelden.

Han måtte i ettertid tas hånd om av vitner, det virket som togpersonalet var mere opptatt av å male over de få striper som ble påført leketoget.

Fornermede ble altså påført kutt i leppen, og var i en situasjon av sjokk i flere timer etter dette.

Annmelder ser her den helt klare side av saken; og manglen på ærlighet ved innraporteringplikten for førere av kjøretøyer til Politiet er her absolutt fraværende.

MVH
Bjørn Inge Johansen
 
Blogglisten