tirsdag 1. september 2009

Vi har fått brev......

Mail fra et menneske som føler seg alene, og som lider sammen med kjæresten sin :

***************

Hei! Takker så mye for svar fra deg! Er du journalist? Kjenner du denne damen som har skrevet innlegget?

Om du vil formidle henne min e-postadresse og andre opolysninger så sier jeg tusen hjertelig takk... Angående det å publisere historien,så må jeg vente litt med det. I går sendte jeg et firesiders brev til UDI om vår situasjon,regner ikke med å få svar men jeg kan jo håpe...

At jeg fant historien til denne damen er nesten mer enn jeg kunne håpe på, har følt meg så alene oppi alt dette.


Kjæresten min vil ikke at flere enn de nermeste i min familie skal vite at han nå oppholder seg ulovlig,da han skjemmes over å ikke få lov til å jobbe.

Men jeg velger å stole på deg, at du ikke gir mine personopplysninger videre. Det kan bli aktuelt å gå til media,men det må bli på et litt seinere tidspunkt...

Tusen takk for hjelpa!!

Her er navn/adresse som du kan videreformidle til damen som er i samme båt som meg... :


Pia

*****************

Der kutter vi, enkeltmennesker føler seg alene, de er presset av den Store Bøygen.

Jeg vil bare oppfordre alle andre som er i samme situasjon: sitt ikke alene med problemene! Det er flere der ute som er i samme båt!

Sammen er vi sterke, alene knekker de oss hver for seg.

Ta kontakt, skriv ned historiene deres, ned til minste detalj, ikke legg skjul på det som er ubehagelig - det er ikke deres feil, ikke partneren heller!

Det er STATENS feil, staten som sitter og planlegger med kaldt blod. Staten som gjør nesten det samme i dag, som den gang den norske statens tjenestemenn samlet sammen jødene i norge og overlot dem til tyskerne..... sammenlign med Danmark, DER sto statens tjenestemenn i spissen for en godt organsert gruppe som reddet flertallet av de danske jødene over til Sverige....

Nå skal man ikke rope Ulv- Ulv! i tide og utide, og man skal være forsiktig med å dra sammenligninger med krigstiden og de verste uretter som noensinne er blitt begått.

Men! Vi lever i en fredstid vi!
Det er ingen grunn for at den norske staten skal behandle mennesker som den gjør, og slett ikke barn som den gjør! Det er ULOVLIG!

Staten har ingen rett til å frata så mye som ett barn dets biologiske foreldre. Det er et brudd på menneskerettene.

Erik Prestmo

PS Legger ved kommentar postet på annen tråd fra Marthe :



Hei Pia.
Du er absolutt ikke alene. Jeg regner med at det er deg jeg snakket med i kveld på tlf.

Jeg anbefaler deg å kontakte Bernt Hauge på menneskerettighetskontoret i Trondheim, Fjordgata 62. Han har hjulpet mange, han kan en masse.

Og om du vil bor jeg i byen om kan komme og møte deg, så kan vi ta en snakk. kan være godt å få ting ut. Spesielt til noen som går gjennom noe av det samme dem selv.

klem MartheO

Vi løfter opp fra kommentarfeltet :

Var trivelig å treffe Marthe idag,ei sterk dame!

Kan ikke si jeg ble noe mer positiv da, for staten Norge behandler sine egne helt utrolig! Man kan nesten miste motet når man får høre andres historie.

Jeg trodde kanskje jeg og samboeren min hittil bare har vært uheldige med saken og omstendighetene,men så viser det seg at vi slett ikke er enestående. Vi er bare to av mange som blir slukt av byråkratiet her til lands.

Hørte på nyhetene idag at flere fanger fra Guantanamo-fengselet ønsker seg til Norge. Jeg regner med Norge ønsker dem hjertelig velkommen. Det er jo så viktig for dette "riket" å fremstå som et hjelpsomt land utad.

Men ikke-kriminelle asylsøkere med barn i dette landet, DE MÅ UT!
Jeg har alltid egentlig vært stolt over Norge,men jeg kjenner at jeg begynner å skjemmes.

Fikk en nedtur ikveld, og kjæresten min prøver å holde seg sterk.
Ser frem til mandag begge to,kanskje han innser at han ikke er helt alene..

"Store gutter gråter ikke" sies det. Det stemmer ikke.

Pia

Hold ut Pia!
Og hils Said, det er de sterkeste guttene som TØR å gråte....

Men gi ikke opp, det dere har sett, er en liten FLIK bak fasaden. Det er slik norge er bak alle festtalene.

Innvandrere, trygdede, NAV-brukere, det er mange tusen, som får et anonymt nummer og blir behandlet som skjit oinner neglan!

Men ikke gi opp, aldri gi opp! For det SKAL bli bedre.
Virkelig skremt, det kan en bli når en tenker på at det tross alt var mye verre i gamle dager!

Erik Prestmo

Hei Pia.

Det var koselig og møte dere også. Jeg må si jeg har mer tro på deres sak en vår sak. Sånn at det er sagt.

Jeg ville ikke få deg ned. det var ikke meningen. Men man trenger å høre hvordan det er. Jeg kunne ikke lyve for deg heller.

Jeg har med tiden fått den innstilning at "vi forbereder oss på det veste, men håper på det beste." Dette er noe jeg må gjøre for min del for min egen psyke.

Jeg går inn i mine depresjoner støtt og stadig, men det var verre før når jeg hadde tro på norge og mine å min datters rettighetter, men hver gang vi fikk negativt svar gikk jeg inn i meg selv.

Jeg er min verste fiende, og har ingen bra psyke og har vel aldri hatt det. Jeg prøver å være sterk. viser ikke noe for de rundt meg eller datteren min, men noen ganger når jeg er alene hjemme eller etter ongen har lagt seg bryter jeg sammen og gråter.

Jeg hadde en lang periode jeg gråt meg selv i søvn hver natt. Jeg vil ikke gråte, men klarer ikke holde tilbake.

Jeg ga deg adressen til kulturforumet. Der kan man leses andres historier. Få råd og bare få tømt seg ut selv. Det kan være godt å få tømt seg ut, men man får høre mange tragiske historier der.

Så vær sterk om du går inn. Alle har forskjellige historier og grunnlag for sine søknader.
Men selvfølgelig er der lykkelige historier der inne også :D

5 kommentarer:

Anonym sa...

Var trivelig å treffe Marthe idag,ei sterk dame! Kan ikke si jeg ble noe mer positiv da, for staten Norge behandler sine egne helt utrolig! Man kan nesten miste motet når man får høre andres historie. Jeg trodde kanskje jeg og samboeren min hittil bare har vært uheldige med saken og omstendighetene,men så viser det seg at vi slett ikke er enestående. Vi er bare to av mange som blir slukt av byråkratiet her til lands.
Hørte på nyhetene idag at flere fanger fra Guantanamo-fengselet ønsker seg til Norge. Jeg regner med Norge ønsker dem hjertelig velkommen. Det er jo så viktig for dette "riket" å fremstå som et hjelpsomt land utad. Men ikke-kriminelle asylsøkere med barn i dette landet, DE MÅ UT! Jeg har alltid egentlig vært stolt over Norge,men jeg kjenner at jeg begynner å skjemmes.

Fikk en nedtur ikveld, og kjæresten min prøver å holde seg sterk. Ser frem til mandag begge to,kanskje han innser at han ikke er helt alene..

"Store gutter gråter ikke" sies det. Det stemmer ikke.

Pia

ErikP sa...

Hold ut Pia!

Og hils Said, det er de sterkeste guttene som TØR å gråte....

Men gi ikke opp, det dere har sett, er en liten FLIK bak fasaden. Det er slik norge er bak alle festtalene. Innvandrere, trygded, NAV-brukere, det er mange tusen, som får et anonymt nummer og blir behandlet som skjit oinner neglan!

Men ikke gi opp, aldri gi opp! For det SKAL bli bedre. Virkelig skremt, det kan en bli når en tenker på at det tross alt var mye verre i gamle dager!

Marthe Olaisen sa...

Hei pia..
det var koselig og møte dere også. Jeg må si jeg har mer tro på deres sak en vår sak. sånn at det er skat. jeg ville ikke få deg ned. det var ikke meningen.

Men man trenger å høre hvordan det er. Jeg kunne ikke lyve for deg heller. Jeg har med tiden fått den innstilning at "vi forbereder oss på det veste, men håper på det beste." dette er noe jeg må gjøre for min del for min egen psyke. Jeg går inn i mine deprasjoner støtt og stadig, men det var verre før når jeg hadde tro på norge og mine å min datters rettighetter, men ver gang vi fikk negativt svar gikk jeg inn i meg selv. Jeg er min verste fiende, og har ingen bra psyke og har vel aldri hatt det. Jeg prøver å være sterk. viser ikke noe for de rundt meg eller datteren min, men noen ganger når jeg er alene hjemme eller etter ongen har lagt seg bryter jeg sammen og gråter. jeg hadde en lang periode jeg gråt meg selv i søvn hver natt. Jeg vil ikke gråte, men klarer ikke holde tilbake.

Jeg ga deg adressen til kulturforumet. der kan man leses andres historier. få råd og bare få tømt seg ut selv. Det kan være godt å få tømt seg ut, men man får høre mange tragiske historier der. så vær sterk om du går inn. alle har forskjellig e historier og grunnlag for sine søknader. Men selfølgelig er der lykkelige historier der inne også :D

Anonym sa...

hei, litt tilfeldig jeg kom over siden her da jg søkte på familiegjenforening. Har en datter som fikk avslag på søknad om familiegjenforening idag og hjertet mitt blør for henne. Synes det er vanskelig å forstå avslaget da det henvises til en haug med prg. som ikke er lett å tolke. Det virker som udi gjør det veldig vanskelig når det er en jente som er norsk og ønsker å få mannen sin til Norge. Hun har en bekjent som kommer fra samme land som mannen til min datter gjør. Han har ikke vært "hjemme" på syv år, reiser ned og gifter seg i et arrangert ekteskap og seks mnd etter er konen her. Min datters mann var på den samme ambassaden to mnd før og de har tross alt vært sammen i nesten to år før han ble bortvist.Vi får no prøve å få tak i en god advokat og håpe at det ordner seg..Ønsker noen å kontakte meg med gode råd så er mailadr. min
therese-18@hotmail.com
Lykke til alle sammen

Anonym sa...

Takk for interessant informasjon

 
Blogglisten