Emne: Avslag paa familiegjenforening og to aars utvisning.
Til: barnestemmene@hotmail.com
Dato: Tirsdag 15. september 2009 10.32
Hei...vi er en liten familie paa snart fire.Min mann er naa utvist fra Shengen i to aar,og det er egentlig uklart hvorfor han er utvist.
Han kom til norge i 2005,sokte asyl pga problemer med en gruppe paa universitetet det han studerte i Nigeria. Han sokte arbeidstillatelse i 2006 engang og fikk aldri noe svar paa dette.Tiden gikk,og han bodde med en kamerat i Bergen.
Vi mottes og fikk etterhvert et forhold og flyttet sammen. Jeg ble saa gravid og vi tenkte etterhvert paa hans status og ville sjekke opp i dette. Han fikk da vite av advokat at han hadde faatt avslag paa arbeidstillatelse og ogsaa opphold. Dette har han aldri blitt informert om og vi sjekket litt rundt dette.
Pga en misforstaaelse mellom to advokater ble han aldri informert og paa bakgrunn av dette mener UDI han oppholdt seg ulovlig. Advokat er uenig i dette.
Vi fikk raad fra advokat og sokte familiegjenforening paa bakgrunn av vaart da ufodte barn,og fikk avslag. Vi maatte vaere gift,men fikk ikke gifte oss i Norge.
Vi sokte og sokte for aa faa utsatt hans utreise,slik at han fikk vaere med paa fodsel og at vi kunne reise sammen til Nigeria.
Vi reiste da desember 07,med vaar lille sonn,giftet oss i Nigeria og sokte paa nytt familiegjenforening derfra.
Vi fikk i oktober 08 avslag paa dette og beskjed om at han var utvist fra norge.
Da dette brevet kom ringte jeg Hordaland Politikammer som hadde hatt dette brevet i tre uker. Jeg fikk vite via UDI naar brevet kom,og at det laa paa politistasjonen.
Da jeg omsider fikk kontakt med politi Oistein Andersen,ville han gjerne snakke med Ixxxxx.
Jeg sa at han kunne faa tlf nr og ringe han,men at jeg onsket dette brevet da jeg har fullmakt i saken.
Denne betjenten lo godt og spurte om vi ikke engang bodde sammen?
Jeg spurte da om han hadde lest brevet,noe han sa at han hadde.Jeg fortalte at da burde han vite at han reiste ut i 07.Han svarte da...saa han oppholder seg ikke her ulovlig da?
Jeg ble helt paff og spurte om dette var grunnen til utvisningen og han sa ja.
Jeg fikk brevet og ble ikke klokere av det. Det gaar ikke engang klart frem naar vi kan soke igjen...
Vi reiste derfor nedover til Nigeria igjen i mars i aar,og tilbrakte tre mnd. Da hadde vi ikke sett hverandre paa 14 mnd.Noe som er helt haarreisende med tanke paa far og sonn.
Der nede ble jeg igjen gravid og vi venter barn nr 2 i desember.
Vi har naa hyrt ny advokat og skal soke paa nytt i desember.
Vi har naa brukt 150 000 paa denne saken,maatte forlate jobb og venner og alt kjent for aa kunne bo gratis i nord norge hos familie. Jeg kan ikke som gift alenemor ha en egen leilighet,full jobb,barnehage og klare oss okonomisk med alle utgifter som reiser og advokat i tillegg.
Saa vi har siden i februar i aar bodd hos venner og familie,mens min mann sitter nede i Nigeria og faar ikke engang vaere far. Jeg kunne ha fortsatt i jobben min hvis han hadde vaert hjemme og kunne tatt seg av sonnen. Men for meg aa jobbe turnus med en liten gutt,er ikke enkelt. Har full plass i barnehage og barnevakter utenom,noe som koster 5 til 6000 pr mnd.
For meg aa klare opptjening til foreldrepenger og kravet som UDI setter til familiegjenforening, maa jeg som gravid jobbe fullt og dette ender med at jeg nesten ikke ser sonnen vaar, og er veldig sliten .
Med hilsen
Exxxx Mxxxx Jxxxxxxxxx
Ixxxx Oxxxxxxx Wxxx og lille Cxxxx Cxxxxxxxx Wxxx 2,8 aar.
Saksopplysninger,duf nr,fodselsnr vil bli gitt om dere finner det interessant
tirsdag 15. september 2009
fredag 11. september 2009
Henvendelse til lokalavis
Til avisa Sør-Trøndelag, redaksjonen.
Vår lokale kirkeasylants skjebne er fortsatt uviss.
Hxxx og Xxxxxx mottar hjelp fra et nettverk med base i Trondheim, Barnestemmene, som er organisert med tilknytning til Menneskerettighetskontoret.
Flere opplysninger finnes i denne bloggen :
http://innsikt-og-kommentarer.blogspot.com/
og flere opplysninger kan fåes fra
bernt_hauge@yahoo.no
Jeg står til disposisjon med flere opplysninger om det er ønskelig
Erik Prestmo
***********
Svar fra avisa Sør-Trøndelag :
Hei Erik
Tusen takk for godt tips.
Jeg har kjent til dette en stund, men har fått inntrykk av at han det
gjelder ikke ønsker at det blir skrevet om saken.
Vet du noe mer om det?
Hvis vedkommende synes det er ok at vi skriver om saken, vil vi gjerne
ta tak i dette i neste uke.
Må bare få unna valget først.
Ønsker deg ei god helg, og godt valg!
Mvh Catharina Morken
*******************
Tilsvar til journalis Catrine Morken :
Xxxxxx's livsituasjon er endret, men både han og Hxxxx stiller seg ikke lenger avvisende til omtale.
En tak å ta tak i for avisa, som også Hxxxx har beskrevet i leserinnlegg i S-T :
Barna har blitt utsatt for angrep, eller far har blitt utsatt for angrep og rasistisk pregede tilrop på gata, når han er SAMMEN med barna!
En slik ubetenksom RÅSKAP burde absolutt være noe å bite i.
En annen sak, avhengig av valgresultatet :
Etter valget blir eventuelt FrP nødt til å foreta en reell grenseoppgang mellom ideeelle og byråkratiske krav til behandling av slike saker, og internasjonale forpliktelser Norge er bundet av, Menneskerettighetene, FNs barnekonvensjon o.l., som har samme vekt og til og med forrang foran Grunnloven vår og som selvsagt står over eventuelle vedtak FrP ønsker å innføre.
Dessuten er det god skikk i Norge, like siden Magnus Lagabøters tid å gi GRID.
Det betyr at i Xxxxx's sak, må vi tilgi og la ham bli, fordi det er et høyere og overgripende ansvar som hviler på oss alle, spesielt de som mener Norge burde være en stat bygget på kristent grunnlag: Ansvaret for at ned norske staten ikke skal framtvinge en de facto skilsmisse og frata norskfødte barn deres biologiske far......
DET kunne være noe å stille feks Torstein Larsen (FrP) til veggs på, for å gi det en lokalpolitisk forankring!
Uansett det er plenty stoff å hente hos Bernt Haugen og nettverket i Trondheim.
Godt valg, hva det nå enn måtte bli!
Erik Prestmo
*****************
Mail til Hxxxx
Hxxxx, jeg har varsla Mxxxx og håper at Bernt H. blir involvert, men det er selvsagt DU og Xxxxx som skulle ha hat varsel først!
Jeg maila Sør-Trøndelag i dag og tipsa dem om bloggen og alt materialet som ligger der, og nevnte den lokal tilknytningen til saken med deres sak.
Det ser ut som om det kan bli et skikkelig napp denne gangen, det kan jo være noe å bite i for avisene, om FrP gjør det godt, kommer i regjering og skal begynne å praktisere sin utkastelses-politikk. DA blir det plutselig viktig for mange, at man sørger for at lille Norge følger internasjonal lov, i det minste!
Så om dere ikke stiller dere avvisende til det, kan det bli en del omtale.
Jeg svarte Catrine (kopi sendt til Mxxxx) at dere har blitt utsatt for rasistsisk motiverte trakasserier i situasjoner hvor dere barn har vært til stede, det kan også bli noe.
Ha ei fin helg, jeg driver nå på jeg, en terrier som har fått tak, slipper ikke før han må!
Erik
***************
Svar fra Hxxxx :
Hei-hei! Flott at du ikke slipper tak Erik! Vi, og de andre i "Barnestemmene", setter veldig pris på dit engasjement, og ser deg som en god støttespiller.
Xxxxxx har vært på døra di, ville fortelle at vi hadde besøk av Gunn K. Gjul (og Berit Solem), hjemmebesøk. Vet ikke hvor mye som kommer ut av det besøket, men i følge henne selv, gjorde historien vår sterkt inntrykk på henne.
Det hun skulle forsøke i første omgang, var å ta etpar telefoner til UNE.
G. K.Gjul, anbefalte oss derimot å ikke gå til pressen, i alle fall ikke enda, da hun var redd saken kunne skape presidens...
Så, dersom Catharina Morken skal skrive noe, må hun unngå reelle navn.
Vet ikke hva slags tilbakemelding du har fått fra Mxxxx..?
God helg til deg og dine, vi hørs!
Hxxxx og Xxxxxx
******************
Svar fra Mxxxxx :
Hei Jeg vil ikke i presen iværtfall ikke med navn.
Men de må gjerne skrive om organisasjonen vår, så kan de skrive historien min værtfall , SÅ LENGE DEN ER ANNONYM.
******************
Svar fra Bern Hauge :
Erik,
Jeg tror timingen rett etter valget er bra.
Politikere sitter med en het potet de ikke vet hvordan de skal forholde seg til.
Jeg tror det er verdt overfor C Morken i Sør-Trøndelag avis at de det først og fremst gjelder, er barna.
Ellers er det bare å sette i gang.
Resten av rapporten frigis i forbindelse med konferansen.
Hilsen
Bernt
******************
Svar fra Hxxxxxx :
Ok, jeg sier meg enig med Mxxxxx, inntil videre.
Det er sikkert greit vi kjører samme stil, tror du ikke?
Vår lokale kirkeasylants skjebne er fortsatt uviss.
Hxxx og Xxxxxx mottar hjelp fra et nettverk med base i Trondheim, Barnestemmene, som er organisert med tilknytning til Menneskerettighetskontoret.
Flere opplysninger finnes i denne bloggen :
http://innsikt-og-kommentarer.blogspot.com/
og flere opplysninger kan fåes fra
bernt_hauge@yahoo.no
Jeg står til disposisjon med flere opplysninger om det er ønskelig
Erik Prestmo
***********
Svar fra avisa Sør-Trøndelag :
Hei Erik
Tusen takk for godt tips.
Jeg har kjent til dette en stund, men har fått inntrykk av at han det
gjelder ikke ønsker at det blir skrevet om saken.
Vet du noe mer om det?
Hvis vedkommende synes det er ok at vi skriver om saken, vil vi gjerne
ta tak i dette i neste uke.
Må bare få unna valget først.
Ønsker deg ei god helg, og godt valg!
Mvh Catharina Morken
*******************
Tilsvar til journalis Catrine Morken :
Xxxxxx's livsituasjon er endret, men både han og Hxxxx stiller seg ikke lenger avvisende til omtale.
En tak å ta tak i for avisa, som også Hxxxx har beskrevet i leserinnlegg i S-T :
Barna har blitt utsatt for angrep, eller far har blitt utsatt for angrep og rasistisk pregede tilrop på gata, når han er SAMMEN med barna!
En slik ubetenksom RÅSKAP burde absolutt være noe å bite i.
En annen sak, avhengig av valgresultatet :
Etter valget blir eventuelt FrP nødt til å foreta en reell grenseoppgang mellom ideeelle og byråkratiske krav til behandling av slike saker, og internasjonale forpliktelser Norge er bundet av, Menneskerettighetene, FNs barnekonvensjon o.l., som har samme vekt og til og med forrang foran Grunnloven vår og som selvsagt står over eventuelle vedtak FrP ønsker å innføre.
Dessuten er det god skikk i Norge, like siden Magnus Lagabøters tid å gi GRID.
Det betyr at i Xxxxx's sak, må vi tilgi og la ham bli, fordi det er et høyere og overgripende ansvar som hviler på oss alle, spesielt de som mener Norge burde være en stat bygget på kristent grunnlag: Ansvaret for at ned norske staten ikke skal framtvinge en de facto skilsmisse og frata norskfødte barn deres biologiske far......
DET kunne være noe å stille feks Torstein Larsen (FrP) til veggs på, for å gi det en lokalpolitisk forankring!
Uansett det er plenty stoff å hente hos Bernt Haugen og nettverket i Trondheim.
Godt valg, hva det nå enn måtte bli!
Erik Prestmo
*****************
Mail til Hxxxx
Hxxxx, jeg har varsla Mxxxx og håper at Bernt H. blir involvert, men det er selvsagt DU og Xxxxx som skulle ha hat varsel først!
Jeg maila Sør-Trøndelag i dag og tipsa dem om bloggen og alt materialet som ligger der, og nevnte den lokal tilknytningen til saken med deres sak.
Det ser ut som om det kan bli et skikkelig napp denne gangen, det kan jo være noe å bite i for avisene, om FrP gjør det godt, kommer i regjering og skal begynne å praktisere sin utkastelses-politikk. DA blir det plutselig viktig for mange, at man sørger for at lille Norge følger internasjonal lov, i det minste!
Så om dere ikke stiller dere avvisende til det, kan det bli en del omtale.
Jeg svarte Catrine (kopi sendt til Mxxxx) at dere har blitt utsatt for rasistsisk motiverte trakasserier i situasjoner hvor dere barn har vært til stede, det kan også bli noe.
Ha ei fin helg, jeg driver nå på jeg, en terrier som har fått tak, slipper ikke før han må!
Erik
***************
Svar fra Hxxxx :
Hei-hei! Flott at du ikke slipper tak Erik! Vi, og de andre i "Barnestemmene", setter veldig pris på dit engasjement, og ser deg som en god støttespiller.
Xxxxxx har vært på døra di, ville fortelle at vi hadde besøk av Gunn K. Gjul (og Berit Solem), hjemmebesøk. Vet ikke hvor mye som kommer ut av det besøket, men i følge henne selv, gjorde historien vår sterkt inntrykk på henne.
Det hun skulle forsøke i første omgang, var å ta etpar telefoner til UNE.
G. K.Gjul, anbefalte oss derimot å ikke gå til pressen, i alle fall ikke enda, da hun var redd saken kunne skape presidens...
Så, dersom Catharina Morken skal skrive noe, må hun unngå reelle navn.
Vet ikke hva slags tilbakemelding du har fått fra Mxxxx..?
God helg til deg og dine, vi hørs!
Hxxxx og Xxxxxx
******************
Svar fra Mxxxxx :
Hei Jeg vil ikke i presen iværtfall ikke med navn.
Men de må gjerne skrive om organisasjonen vår, så kan de skrive historien min værtfall , SÅ LENGE DEN ER ANNONYM.
******************
Svar fra Bern Hauge :
Erik,
Jeg tror timingen rett etter valget er bra.
Politikere sitter med en het potet de ikke vet hvordan de skal forholde seg til.
Jeg tror det er verdt overfor C Morken i Sør-Trøndelag avis at de det først og fremst gjelder, er barna.
Ellers er det bare å sette i gang.
Resten av rapporten frigis i forbindelse med konferansen.
Hilsen
Bernt
******************
Svar fra Hxxxxxx :
Ok, jeg sier meg enig med Mxxxxx, inntil videre.
Det er sikkert greit vi kjører samme stil, tror du ikke?
KONFERANSE OM FRIHET FRA FRYKT OG NØD
Rådgivningsgruppa i Trondheim
Menneskerettighetshuset
Fjordgata 62, 7010 Trondheim
Telefon 73 80 64 95 faks 73 80 64 91
Kontortid: mandag - fredag 09.00 - 17.00
Org nr 988 732 419
Rådgivningsgruppa
i Trondheim .
I samarbeid med Snøballkvinnene og Barnestemmene
Inviterer Rådgivningsgruppa i Trondheim til
KONFERANSE OM FRIHET FRA FRYKT OG NØD
1 – 3 OKTOBER 2009
På Trondheim Menneskerettighetshus
Årets tema er likeverd, menneskeverd og menneskerettigheter for utsatte grupper. Vi fokuserer spesielt på kvinner og barn og funksjonshemmede. Erfaringsmateriale henter vi fra vårt arbeid som rådgiver og representant for flyktninger og asylsøkere. Snøballkvinnene og Barnestemmene representerer studier av og kampanjer for kvinner og barn som har erfart, erfarer og frykter alvorlige krenkelser av menneskeverd og menneskerettigheter.
Vi legger under konferansen fram vår første rapport om funksjonshemninger og menneskeverd. Dette er en samling med case studies av funksjonshemmedes møte med bl.a. norsk utlendingsforvaltning, og med refleksjoner fra vår side.
Konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter definerer funksjonshemmede slik:
Persons with disabilities includes those who have long term physical, mental, intellectual or sensory impairments which in interaction with various barriers may hinder their full and effective participation in society on an equal basis with others.
Vi vil i vår gjennomgang inkludere eksempler på hvordan i utgangspunktet funksjonsfriske mennesker ved ulike barrierer av diskriminering systematisk og etter vårt syn uberettiget hemmes i funksjon og utvikling – også i Norge.
Når det gjelder våre rullestolbrukere, har vi ikke kapasitet til å hente disse til Trondheim. Vi skal imidlertid vite å belyse noe av deres problematikk, hensatt som de er til oppbevaring uten livsinnhold og med en evig trussel hengende over seg. For øvrig tar vi sikte på å gi god anledning til direkte samtale og dialog med mennesker som har sine menneskerettigheter krenket.
Vi vil sette stor pris på om politikere og andre beslutningstakere, fagpersoner og gode organisasjoner vil delta i konferansen. Det koster ingen ting. Gi gjerne en tilbakemelding
PROGRAM
Torsdag 1. oktober Kl 10 – 16 BARNESTEMMENE
Multikulturelle barn, asylsøkerbarn, innvandrerbarn og andre utsatte barn.
Hva er problemene? Hva er truslene? Hva er disse barnas interesser og behov? Hvem formidler og hvem hører barnas stemme?
10 – 1230 Tiden før lunsj vil bli brukt til å presentere og drøfte problemstillinger i plenum.
1230 – 1330 Lunsj (Vi spanderer kun drikke)
1330 – 16 Tiden etter lunsj er ment til å drøfte i mindre grupper hvor beslutningstakere møter de som bærer problemene.
Fredag 2. oktober Kl 10 – 16 Funksjonshemmede og menneskeverd
10 – 1230 Vi presenterer litt av en virkelighet, slik den er observert fra Rådgivningsgruppa i Trondheim. Vi identifiserer utsatte grupper.
Ansvarlig for rapporteringsarbeidet – Bernt Hauge
1230 – 1330 Lunsj (Vi spanderer kun drikke)
1330 – 16 Til drøfting. Når skal vi lære? Hvordan kan vi lære?
Norge har i ettertid gjort oppgjør med hvordan jødene ble behandlet, (faktisk 2 ganger), hvordan samene ble behandlet, taterne, sigøynerne, barnehjemsbarna, mennesker på ulike institusjoner, tyskertøser, naziunger, osv. Når skal vi lære at poenget ikke var at vi krenket gal gruppe, men at det var galt å krenke?
Lørdag 3. oktober Kl 12 – 16
Kulturelt og sosialt samvær. (Vi spanderer lunsj)
Vel møtt og velkommen
For Rådgivningsgruppa i Trondheim
Bernt Hauge
bernt_hauge at yahoo.no
bernt_hauge@yahoo.no
Menneskerettighetshuset
Fjordgata 62, 7010 Trondheim
Telefon 73 80 64 95 faks 73 80 64 91
Kontortid: mandag - fredag 09.00 - 17.00
Org nr 988 732 419
Rådgivningsgruppa
i Trondheim .
I samarbeid med Snøballkvinnene og Barnestemmene
Inviterer Rådgivningsgruppa i Trondheim til
KONFERANSE OM FRIHET FRA FRYKT OG NØD
1 – 3 OKTOBER 2009
På Trondheim Menneskerettighetshus
Årets tema er likeverd, menneskeverd og menneskerettigheter for utsatte grupper. Vi fokuserer spesielt på kvinner og barn og funksjonshemmede. Erfaringsmateriale henter vi fra vårt arbeid som rådgiver og representant for flyktninger og asylsøkere. Snøballkvinnene og Barnestemmene representerer studier av og kampanjer for kvinner og barn som har erfart, erfarer og frykter alvorlige krenkelser av menneskeverd og menneskerettigheter.
Vi legger under konferansen fram vår første rapport om funksjonshemninger og menneskeverd. Dette er en samling med case studies av funksjonshemmedes møte med bl.a. norsk utlendingsforvaltning, og med refleksjoner fra vår side.
Konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter definerer funksjonshemmede slik:
Persons with disabilities includes those who have long term physical, mental, intellectual or sensory impairments which in interaction with various barriers may hinder their full and effective participation in society on an equal basis with others.
Vi vil i vår gjennomgang inkludere eksempler på hvordan i utgangspunktet funksjonsfriske mennesker ved ulike barrierer av diskriminering systematisk og etter vårt syn uberettiget hemmes i funksjon og utvikling – også i Norge.
Når det gjelder våre rullestolbrukere, har vi ikke kapasitet til å hente disse til Trondheim. Vi skal imidlertid vite å belyse noe av deres problematikk, hensatt som de er til oppbevaring uten livsinnhold og med en evig trussel hengende over seg. For øvrig tar vi sikte på å gi god anledning til direkte samtale og dialog med mennesker som har sine menneskerettigheter krenket.
Vi vil sette stor pris på om politikere og andre beslutningstakere, fagpersoner og gode organisasjoner vil delta i konferansen. Det koster ingen ting. Gi gjerne en tilbakemelding
PROGRAM
Torsdag 1. oktober Kl 10 – 16 BARNESTEMMENE
Multikulturelle barn, asylsøkerbarn, innvandrerbarn og andre utsatte barn.
Hva er problemene? Hva er truslene? Hva er disse barnas interesser og behov? Hvem formidler og hvem hører barnas stemme?
10 – 1230 Tiden før lunsj vil bli brukt til å presentere og drøfte problemstillinger i plenum.
1230 – 1330 Lunsj (Vi spanderer kun drikke)
1330 – 16 Tiden etter lunsj er ment til å drøfte i mindre grupper hvor beslutningstakere møter de som bærer problemene.
Fredag 2. oktober Kl 10 – 16 Funksjonshemmede og menneskeverd
10 – 1230 Vi presenterer litt av en virkelighet, slik den er observert fra Rådgivningsgruppa i Trondheim. Vi identifiserer utsatte grupper.
Ansvarlig for rapporteringsarbeidet – Bernt Hauge
1230 – 1330 Lunsj (Vi spanderer kun drikke)
1330 – 16 Til drøfting. Når skal vi lære? Hvordan kan vi lære?
Norge har i ettertid gjort oppgjør med hvordan jødene ble behandlet, (faktisk 2 ganger), hvordan samene ble behandlet, taterne, sigøynerne, barnehjemsbarna, mennesker på ulike institusjoner, tyskertøser, naziunger, osv. Når skal vi lære at poenget ikke var at vi krenket gal gruppe, men at det var galt å krenke?
Lørdag 3. oktober Kl 12 – 16
Kulturelt og sosialt samvær. (Vi spanderer lunsj)
Vel møtt og velkommen
For Rådgivningsgruppa i Trondheim
Bernt Hauge
bernt_hauge at yahoo.no
bernt_hauge@yahoo.no
torsdag 10. september 2009
Barnas EGNE stemmer!
Hei! Vi i Barnestemmene tar også imot Brev/historier fra barn som er gamle nok til å skrive og
fortelle om hva de opplever og føler om det de går gjennom.
Om du har mistet en av dine foreldre pga. UDI / UNE sin avgjørelse, eller om dere har fått svar og en av dine foreldre må reise fra deg :
Skriv oss din historie du også om hvordan dere opplever alt dette.
Du vil bli gjort annonym om vi velger å legge det ut i raporten.
Men det er deres stemmer vi må få ut.
Det er dere som straffes mest.
Og myndighetene burde få lese om alt de gjør mot mennesker når de skiller familien på denne måten.
Marthe Olaisen
Eposten til barnestemmene er .... barnestemmene@hotmail.com
onsdag 9. september 2009
Appendix til Familieamputasjon
Vi i barnestemmene samarbeider tett med menneskerettighetsforkjemper og leder av rådgivningsgruppa i Trondheim, Bernt Hauge.
Han sitter i disse dager å skriver på en raport med arbeidstittelen "familieamputasjon."
Har du opplevd å få avslag på familiegjenforening, eller er din partner til og med utvist? Da er det det deres historier vi er på jakt etter! Bernt Hauge har samlet et titalls historier fra sine saksmapper så langt, men vi trenger flere!
Raporten belyser artikler fra FN's barnekonvensjon og menneskerettighetene, disse historiene underbygger det bruddet den norske stat gjør mot flerkulturelle familier når de nekter de samliv, og i noen tilfeller også frarøver barns rett til å ha samvær med begge foreldre. Når raporten er ferdig skal den oversendes stortingspolitikere, sivilembetsmannen, fylkesmannen, barneombudet og alle aktuelle departementer. Vi skal like til sende et eksemplar til Kongen!
Din historie vil være med på å gi raporten mer tyngde! All informasjon vil bli annonymisert, og kun gjengitt i enkle trekk i raporten, slik at ingen kan gjenkjenne enkelthistorier.
To eksempler på historiegjengivelser i raporten;
*Han er asylsøker. De bor og lever sammen, de har en to år gammel datter. Han forbereder seg på å være borte fra henne i 2 år, 2 år er lenge for en liten jente!
*Han var asylsøker, de var samboere. Hun var gravid. Politiet kom og hentet han i hjemmet, hun spontanaborterte der og da. Han ble sendt ut, hun reiste etter. De inngikk ekteskap i hans hjemland. Vi har fått grundig signal om at varig utvisning vil si varig!
Selv om historiene i raporten blir gjenngitt i så enkle trekk, trenger vi mer for å kunne ta med historien i raporten. Opplysningene du gir oss er underlagt taushetsplikt, og vil ikke bli gitt videre til en 3. part uten din godkjenning. Grunnen til at vi trenger opplysninger er at vi senere, om det skulle være nødvendig, skal kunne gå tilbake og bevise at historiene i raporten ikke bare er noe vi selv har diktet opp.
Vil du være med i raporten kan du sende en e-post til oss i Barnestemmene (Eposten til barnestemmene er .... barnestemmene@hotmail.com )med følgende opplysninger:
*Personopplysninger fra begge parter; Navn, adresse og fødselsår.
*I tillegg også navn og fødselsår på evt. barn
*Deres historie, gjerne så utfyllende som mulig.
Vi trenger ikke noen sakspapirer, dette vil bare være nødvendig om vi senere må gå tilbake og bevise historienes sannferdighet. Da vil vi isåfall ta kontakt.
Vi håper så mange som mulig vil være med å dele sine historier med oss. Ved å dele historien med oss i barnestemmene, og ikke bare her inne kan du være med å gjøre en forskjell!
MartheO og LiseB
Han sitter i disse dager å skriver på en raport med arbeidstittelen "familieamputasjon."
Har du opplevd å få avslag på familiegjenforening, eller er din partner til og med utvist? Da er det det deres historier vi er på jakt etter! Bernt Hauge har samlet et titalls historier fra sine saksmapper så langt, men vi trenger flere!
Raporten belyser artikler fra FN's barnekonvensjon og menneskerettighetene, disse historiene underbygger det bruddet den norske stat gjør mot flerkulturelle familier når de nekter de samliv, og i noen tilfeller også frarøver barns rett til å ha samvær med begge foreldre. Når raporten er ferdig skal den oversendes stortingspolitikere, sivilembetsmannen, fylkesmannen, barneombudet og alle aktuelle departementer. Vi skal like til sende et eksemplar til Kongen!
Din historie vil være med på å gi raporten mer tyngde! All informasjon vil bli annonymisert, og kun gjengitt i enkle trekk i raporten, slik at ingen kan gjenkjenne enkelthistorier.
To eksempler på historiegjengivelser i raporten;
*Han er asylsøker. De bor og lever sammen, de har en to år gammel datter. Han forbereder seg på å være borte fra henne i 2 år, 2 år er lenge for en liten jente!
*Han var asylsøker, de var samboere. Hun var gravid. Politiet kom og hentet han i hjemmet, hun spontanaborterte der og da. Han ble sendt ut, hun reiste etter. De inngikk ekteskap i hans hjemland. Vi har fått grundig signal om at varig utvisning vil si varig!
Selv om historiene i raporten blir gjenngitt i så enkle trekk, trenger vi mer for å kunne ta med historien i raporten. Opplysningene du gir oss er underlagt taushetsplikt, og vil ikke bli gitt videre til en 3. part uten din godkjenning. Grunnen til at vi trenger opplysninger er at vi senere, om det skulle være nødvendig, skal kunne gå tilbake og bevise at historiene i raporten ikke bare er noe vi selv har diktet opp.
Vil du være med i raporten kan du sende en e-post til oss i Barnestemmene (Eposten til barnestemmene er .... barnestemmene@hotmail.com )
*Personopplysninger fra begge parter; Navn, adresse og fødselsår.
*I tillegg også navn og fødselsår på evt. barn
*Deres historie, gjerne så utfyllende som mulig.
Vi trenger ikke noen sakspapirer, dette vil bare være nødvendig om vi senere må gå tilbake og bevise historienes sannferdighet. Da vil vi isåfall ta kontakt.
Vi håper så mange som mulig vil være med å dele sine historier med oss. Ved å dele historien med oss i barnestemmene, og ikke bare her inne kan du være med å gjøre en forskjell!
MartheO og LiseB
tirsdag 8. september 2009
FAMILIEAMPUTASJON (Våre saksnumre 72/04, 60/05, 72/05, 06/06, 14/06, 190/06, 10/07, 27/07, 49/07, 02/08, 81/08)
Vi har fått lov til å bruke et utdrag av Bernt Hauges rapport om Funksjonshemninger og Menneskeverd.
***************************
FAMILIEAMPUTASJON (Våre saksnumre 72/04, 60/05, 72/05, 06/06,
14/06, 190/06, 10/07, 27/07, 49/07, 02/08, 81/08)
Vi er i Norge svært skeptiske til fysisk avstraffelse, på norsk jord. Og vi er skeptiske til lemlestelse, det være seg kjønnslemlestelse eller de eksemplene vi får kjennskap til om amputasjoner av armer og/eller bein som straff for tyveri og annen synd. Én ting er å skjære bort et sykt eller skadet bein eller arm, noe som smerter og er ute av funksjon. En annen ting er å skjære bort et godt fungerende lem. Det er grusomt, umenneskelig og nedverdigende.
Tilsvarende grusomt, umenneskelig og nedverdigende kan det være å skjære i godt fungerende familier. Én ting er at familier kan fungere så dårlig at det er riktig og naturlig at den løser seg opp. Én ting er at ett av familiens lemmer kan være til slik belastning at det beste for familiens harmoni og trygghet er å være ham eller henne foruten. En ganske annen sak er det, som straff eller sanksjon, å skjære i en vel fungerende familie og fjerne en far eller mor eller et barn.
Dette skjer, i vårt siviliserte Norge, i fredstid. For å understreke alvoret og for å trekke parallellen til de fysisk amputasjonene, finner jeg det på sin plass å bruke amputasjon som betegnelse.
Proforma ekteskap - proforma barn
I nattetimene etter et 50-årslag i begynnelsen av 60-årene sto jeg sammen med en kjent skuespiller og hørte noe av hans historie. For å redde henne fra utsendelse, hadde han rett før krigen giftet seg med en jødisk kvinne, flyktning fra Tyskland. Det var et ekteskap han ikke angret på. Jeg har etter hvert lært kjenne begge barna hans. Begge er kulturpersonligheter.
Jeg forsto det slik at det var et godt ekteskap. Han reddet dertil liv, noe jeg fremdeles vil anse for et høyverdig motiv for et ekteskap. Nå ville dette ekteskapet bli kalt pro-forma.
Vi leser fra Verdenserklæringens art 16:
1. Voksne menn og kvinner har rett til å gifte seg og stifte familie uten noen begrensning som skyldes rase, nasjonalitet eller religion. …
3. Familien er den naturlige og grunnleggende enhet i samfunnet og har krav på samfunnets og statens beskyttelse.
Jeg forsøkte en gang å hjelpe ei ung jente, som på grunn av sine erfaringer med menn i hjemmet, og på grunn av hvordan menn hadde fart fram mot hennes venninner, hadde bestemt seg for at hvis (når) hun skulle dele livet med noen, skulle det være med en kvinne. I det samfunnet hun kom fra, et livsfarlig valg. For utlendingsmyndighetene ingen grunn til beskyttelse. Fra min hjemmelskvinne i LLH ingen støtte. For hun var ikke ekte lesbisk.
Vi leser i Verdenserklæringens artikkel 18:
Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet.
Og vi leser i artikkel 12:
Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære og anseelse.
Likevel opplever vi for visse grupper at det settes slike begrensninger, fordi de kan tillegges uverdige motiver. For disse gruppene er valget av livsledsager langt fra fritt. Familier som stiftes av eget valg, blir langt fra støttet, de blir truet, av staten.
Familieamputasjon – noen eksempler
Han var asylsøker. De hadde levd sammen i flere år. Hun var gravid. Politiet kom og hentet ham i hjemmet. Hun aborterte av sjokket. Han ble sendt ut. Hun fulgte etter. Det ble etter hvert demonstrert at hans frykt for forfølgelse var reell. Hans synd var at han hadde oppholdt seg ulovlig i landet.
Han var asylsøker. De var samboere. Hun var gravid. Politiet kom og hentet ham i hjemmet. Hun aborterte der og da. Han ble sendt ut. Hun reiste etter. De inngikk ekteskap i hans hjemland. Vi har fått grundig signal om at varig utvisning vil si varig.
Hun var asylsøker. Han hadde fått opphold. De levde sammen. De hadde et barn sammen. Hun ble hentet og sendt ut sammen med ungen. Utvist for 2 år. Sendt til annet land i Europa, hvor de umiddelbart fikk beskyttelse.
Han var asylsøker. Hun hadde opphold. De hadde et barn sammen. Han var meget traumatisert, og hadde en serie med selvmordsforsøk bak seg. En vesentlig grunn til at han ble stabilisert, var at han fikk en kjæreste og fikk en datter, at han hadde noe å leve for og kunne øve opp noen av sine harmoniske kvaliteter. Norske myndigheter krever stor servilitet. Han var sliten og orket ikke mer. Han reiste ut og kan ikke komme tilbake på 5 år. Datteren forstår ikke hvorfor pappaen ikke er der. Foreløpig har de en kontakt på telefon. Noen tusen kroner hver måned. Det er ikke riktig det samme som å ha en pappa å ta på.
Hun var også asylsøker. De levde sammen. De hadde et barn sammen, ett år gammel. 2 års utvisning, trusselen om at hvis hun ikke forlater landet, vil utvisningstiden øke. Servilitetskravet er høyt i denne bransjen. Hun forlot sitt ett år gamle barn, for å være borte fra henne i 2 år.
Han er asylsøker. De bor sammen og lever sammen og har ei to år gammel datter. Han forbereder seg på å være borte fra henne i 2 år. 2 år er lang tid for ei jente på 2 år. Hans synd er at han har vært ulovlig i riket.
Han er asylsøker. De bor sammen og lever sammen. De har ei datter på 2 år. De vil utvise ham for 2 år. Hans synd er at han har vært ulovlig i riket.
Han er opprinnelig asylsøker. De har levd sammen i mange år. De har to barn sammen. Den eldste i skolen. De vil utvise ham for 5 år. Han har ikke vært noen til skade. Men presset er så stort at hele familien er merket.
Han er asylsøker. De har et barn sammen og som han er veldig knyttet til. De hadde det godt sammen. Men spenningen og usikkerheten ble for stor for henne. Hun kastet ham ut, for så å be ham komme tilbake, for så å kaste ham ut igjen.
Han er asylsøker. De har levd mange år sammen og har et barn sammen. Men også for henne ble presset for stort.
Listen kan forlenges. De to siste sakene forteller om et vanlig fenomen. På grunn av de ytre truslene blir kjærlighetsforholdet til asylsøkeren så problematisk og traumatisk at det kan slå kontra. Fra å være elsket, blir han en syndebukk. Det er en uhyggelig mekanisme å spille på. Jeg minnes en skoleklasse nordpå. Rektor fortalte dem at de skulle få en ny asylsøker, en ny venn i klassen. Klassen protesterte. De ville ikke ha noen ny asylsøker i klassen. For den forrige var de blitt så glad i og så gode venner med at da politiet hentet henne, var det til fortvilelse, forvirring og sorg. De hadde lært noe om kjærlighet. Og de var blitt grundig advart.
Familieamputasjon er uverdig
Vi har å gjøre med mennesker som har vært lenge nok i landet til å utvikle kjærlighetsforhold og til å få barn.
De fleste av dem har etter min vurdering hatt et beskyttelsesbehov. Det hører imidlertid med til de systematiske innvandringspolitiske tiltakene å definere bort beskyttelsesbehov. Den intense utvisningspraksisen de nå rammes av, hører likeledes med til de innvandringspolitiske tiltakene som er utviklet de siste årene. Det er egne enheter i Utlendingsdirektoratet som bare har med utvisninger å gjøre. Og når utvisning vurderes, legges gjerne annet på vent. Utvisning kan ofte ta tid. Vi må kunne anta at også de som jobber i en utvisningsenhet, legger ære i å gjøre en god jobb.
I dette er det lett å overse barn og familie og dens krav på statens beskyttelse.
Det gjelder familiens rett til å fungere som familie. Det dreier seg om det flerkulturelle barnets rett til å bli født, og med det rett til likeverd, til å vokse opp i en hel familie og til å kjenne til og få omsorg og oppdragelse fra begge foreldrene. Det gjelder å kjenne begge foreldrenes kultur.
Etter barnekonvensjonens artikkel 3 skal barnets interesser være en prioritert størrelse. Barnets interesser, slik de videre er definerte i barnekonvensjonen, skal inn i regnskapet og de skal prioriteres. Moras interesser skal med og likeledes det lille fellesskapet, familiens interesser. Jf før siterte artikkel 16.
Det er kryssende hensyn. På den ene siden farens eller moras synd, og nødvendigheten av å straffe denne. På den andre siden ser jeg at familier som sliter. De kan slite økonomisk, fordi asylsøkeren står uten rett til å arbeide og være forsørger. De kan slite enda mer på grunn av angst og usikkerhet, uten mulighet til å legge til rette for trygg framtid.
Min erfaring er at ventetiden, usikkerheten og utryggheten kan være til skade for familien og til skade for barnet. Jf eksemplene over, som viser at mange familier ikke tåler presset og går i oppløsning. Det er mulig det er i samsvar med målsetning. Det er i tilfelle en målsetning på tvers av artikkel 16 og derfor en dårlig målsetning.
Min frykt er bl.a. at amputasjon av familien, det være seg frivillig eller ved makt, kan være egnet til både å påføre traumer og å hemme barnets utvikling.
Synden asylsøkeren har øvet, og skaden han har forvoldt, i den ene vektskåla.
Skadene som påføres barnet, inklusive senskader, i den andre.
Uten den innvandringspoliske finger på den første vektskåla, burde dette være en enkel avveining. Hvis man i den andre vektskåla dertil legger hensynet til mora, hensynet til familiens enhet og eventuelt hensynet til det andre barnet.
En av søkerne sier i forbindelse med sin asylsak:
… because in Nigerian society the sins of the father is always vested upon his children.
Jeg er av de som er uhyre skeptisk til å ta arvesynden til anvendelse. Jeg er av de som er som er uhyre skeptisk til å påføre barn skade, direkte eller indirekte, som allmennpreventive tiltak. Hvis straffen som er rettet mot mora eller faren i alvorlig grad rammer barnet, så er den derfor urimelig og bør frafalles.
Jeg liker dertil lite de advarende signalene som med slik praksis går til norske borgere mot å pleie normal omgang med mennesker fra andre kulturer. Spesielt misliker jeg de advarende signalene som går til ufødte barn om ikke å bli flerkulturelle. De vil fort bære med seg et stigma gjennom livet. Ordet ’bastard’ har gått av mote. ’Uekte barn’ likeså. ’Mulatt’ hører jeg enda i bruk. Betegnelsen ’proforma ekteskap’ er innarbeidet.
Det er behov for å legge bort nedverdigende signaler og nedverdigende betegnelser og å gi positive signaler og ta til anvendelse betegnelser av positiv karakter. ’Flerkulturelle barn’ kan i så måte være en interessant kategori. Noe av det som denne gjennomgangen viser, er at det kan være en meget sårbar gruppe, altså en gruppe som det er riktig å støtte, ikke true.
Jeg er meget imot å la barn behandles som ’proforma barn’.
Barnets inntreden i verden, jf Barnekonvensjonens artikkel 7, utløser en pakke med rettigheter. Denne pakken skal respekteres.
***************************
Vi takker Bern Hauge for velvillig å ha stilt dette materiale til disposisjon.
(forsiktig tilrettelagt for web-publisering)
***************************
FAMILIEAMPUTASJON (Våre saksnumre 72/04, 60/05, 72/05, 06/06,
14/06, 190/06, 10/07, 27/07, 49/07, 02/08, 81/08)
Vi er i Norge svært skeptiske til fysisk avstraffelse, på norsk jord. Og vi er skeptiske til lemlestelse, det være seg kjønnslemlestelse eller de eksemplene vi får kjennskap til om amputasjoner av armer og/eller bein som straff for tyveri og annen synd. Én ting er å skjære bort et sykt eller skadet bein eller arm, noe som smerter og er ute av funksjon. En annen ting er å skjære bort et godt fungerende lem. Det er grusomt, umenneskelig og nedverdigende.
Tilsvarende grusomt, umenneskelig og nedverdigende kan det være å skjære i godt fungerende familier. Én ting er at familier kan fungere så dårlig at det er riktig og naturlig at den løser seg opp. Én ting er at ett av familiens lemmer kan være til slik belastning at det beste for familiens harmoni og trygghet er å være ham eller henne foruten. En ganske annen sak er det, som straff eller sanksjon, å skjære i en vel fungerende familie og fjerne en far eller mor eller et barn.
Dette skjer, i vårt siviliserte Norge, i fredstid. For å understreke alvoret og for å trekke parallellen til de fysisk amputasjonene, finner jeg det på sin plass å bruke amputasjon som betegnelse.
Proforma ekteskap - proforma barn
I nattetimene etter et 50-årslag i begynnelsen av 60-årene sto jeg sammen med en kjent skuespiller og hørte noe av hans historie. For å redde henne fra utsendelse, hadde han rett før krigen giftet seg med en jødisk kvinne, flyktning fra Tyskland. Det var et ekteskap han ikke angret på. Jeg har etter hvert lært kjenne begge barna hans. Begge er kulturpersonligheter.
Jeg forsto det slik at det var et godt ekteskap. Han reddet dertil liv, noe jeg fremdeles vil anse for et høyverdig motiv for et ekteskap. Nå ville dette ekteskapet bli kalt pro-forma.
Vi leser fra Verdenserklæringens art 16:
1. Voksne menn og kvinner har rett til å gifte seg og stifte familie uten noen begrensning som skyldes rase, nasjonalitet eller religion. …
3. Familien er den naturlige og grunnleggende enhet i samfunnet og har krav på samfunnets og statens beskyttelse.
Jeg forsøkte en gang å hjelpe ei ung jente, som på grunn av sine erfaringer med menn i hjemmet, og på grunn av hvordan menn hadde fart fram mot hennes venninner, hadde bestemt seg for at hvis (når) hun skulle dele livet med noen, skulle det være med en kvinne. I det samfunnet hun kom fra, et livsfarlig valg. For utlendingsmyndighetene ingen grunn til beskyttelse. Fra min hjemmelskvinne i LLH ingen støtte. For hun var ikke ekte lesbisk.
Vi leser i Verdenserklæringens artikkel 18:
Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet.
Og vi leser i artikkel 12:
Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære og anseelse.
Likevel opplever vi for visse grupper at det settes slike begrensninger, fordi de kan tillegges uverdige motiver. For disse gruppene er valget av livsledsager langt fra fritt. Familier som stiftes av eget valg, blir langt fra støttet, de blir truet, av staten.
Familieamputasjon – noen eksempler
Han var asylsøker. De hadde levd sammen i flere år. Hun var gravid. Politiet kom og hentet ham i hjemmet. Hun aborterte av sjokket. Han ble sendt ut. Hun fulgte etter. Det ble etter hvert demonstrert at hans frykt for forfølgelse var reell. Hans synd var at han hadde oppholdt seg ulovlig i landet.
Han var asylsøker. De var samboere. Hun var gravid. Politiet kom og hentet ham i hjemmet. Hun aborterte der og da. Han ble sendt ut. Hun reiste etter. De inngikk ekteskap i hans hjemland. Vi har fått grundig signal om at varig utvisning vil si varig.
Hun var asylsøker. Han hadde fått opphold. De levde sammen. De hadde et barn sammen. Hun ble hentet og sendt ut sammen med ungen. Utvist for 2 år. Sendt til annet land i Europa, hvor de umiddelbart fikk beskyttelse.
Han var asylsøker. Hun hadde opphold. De hadde et barn sammen. Han var meget traumatisert, og hadde en serie med selvmordsforsøk bak seg. En vesentlig grunn til at han ble stabilisert, var at han fikk en kjæreste og fikk en datter, at han hadde noe å leve for og kunne øve opp noen av sine harmoniske kvaliteter. Norske myndigheter krever stor servilitet. Han var sliten og orket ikke mer. Han reiste ut og kan ikke komme tilbake på 5 år. Datteren forstår ikke hvorfor pappaen ikke er der. Foreløpig har de en kontakt på telefon. Noen tusen kroner hver måned. Det er ikke riktig det samme som å ha en pappa å ta på.
Hun var også asylsøker. De levde sammen. De hadde et barn sammen, ett år gammel. 2 års utvisning, trusselen om at hvis hun ikke forlater landet, vil utvisningstiden øke. Servilitetskravet er høyt i denne bransjen. Hun forlot sitt ett år gamle barn, for å være borte fra henne i 2 år.
Han er asylsøker. De bor sammen og lever sammen og har ei to år gammel datter. Han forbereder seg på å være borte fra henne i 2 år. 2 år er lang tid for ei jente på 2 år. Hans synd er at han har vært ulovlig i riket.
Han er asylsøker. De bor sammen og lever sammen. De har ei datter på 2 år. De vil utvise ham for 2 år. Hans synd er at han har vært ulovlig i riket.
Han er opprinnelig asylsøker. De har levd sammen i mange år. De har to barn sammen. Den eldste i skolen. De vil utvise ham for 5 år. Han har ikke vært noen til skade. Men presset er så stort at hele familien er merket.
Han er asylsøker. De har et barn sammen og som han er veldig knyttet til. De hadde det godt sammen. Men spenningen og usikkerheten ble for stor for henne. Hun kastet ham ut, for så å be ham komme tilbake, for så å kaste ham ut igjen.
Han er asylsøker. De har levd mange år sammen og har et barn sammen. Men også for henne ble presset for stort.
Listen kan forlenges. De to siste sakene forteller om et vanlig fenomen. På grunn av de ytre truslene blir kjærlighetsforholdet til asylsøkeren så problematisk og traumatisk at det kan slå kontra. Fra å være elsket, blir han en syndebukk. Det er en uhyggelig mekanisme å spille på. Jeg minnes en skoleklasse nordpå. Rektor fortalte dem at de skulle få en ny asylsøker, en ny venn i klassen. Klassen protesterte. De ville ikke ha noen ny asylsøker i klassen. For den forrige var de blitt så glad i og så gode venner med at da politiet hentet henne, var det til fortvilelse, forvirring og sorg. De hadde lært noe om kjærlighet. Og de var blitt grundig advart.
Familieamputasjon er uverdig
Vi har å gjøre med mennesker som har vært lenge nok i landet til å utvikle kjærlighetsforhold og til å få barn.
De fleste av dem har etter min vurdering hatt et beskyttelsesbehov. Det hører imidlertid med til de systematiske innvandringspolitiske tiltakene å definere bort beskyttelsesbehov. Den intense utvisningspraksisen de nå rammes av, hører likeledes med til de innvandringspolitiske tiltakene som er utviklet de siste årene. Det er egne enheter i Utlendingsdirektoratet som bare har med utvisninger å gjøre. Og når utvisning vurderes, legges gjerne annet på vent. Utvisning kan ofte ta tid. Vi må kunne anta at også de som jobber i en utvisningsenhet, legger ære i å gjøre en god jobb.
I dette er det lett å overse barn og familie og dens krav på statens beskyttelse.
Det gjelder familiens rett til å fungere som familie. Det dreier seg om det flerkulturelle barnets rett til å bli født, og med det rett til likeverd, til å vokse opp i en hel familie og til å kjenne til og få omsorg og oppdragelse fra begge foreldrene. Det gjelder å kjenne begge foreldrenes kultur.
Etter barnekonvensjonens artikkel 3 skal barnets interesser være en prioritert størrelse. Barnets interesser, slik de videre er definerte i barnekonvensjonen, skal inn i regnskapet og de skal prioriteres. Moras interesser skal med og likeledes det lille fellesskapet, familiens interesser. Jf før siterte artikkel 16.
Det er kryssende hensyn. På den ene siden farens eller moras synd, og nødvendigheten av å straffe denne. På den andre siden ser jeg at familier som sliter. De kan slite økonomisk, fordi asylsøkeren står uten rett til å arbeide og være forsørger. De kan slite enda mer på grunn av angst og usikkerhet, uten mulighet til å legge til rette for trygg framtid.
Min erfaring er at ventetiden, usikkerheten og utryggheten kan være til skade for familien og til skade for barnet. Jf eksemplene over, som viser at mange familier ikke tåler presset og går i oppløsning. Det er mulig det er i samsvar med målsetning. Det er i tilfelle en målsetning på tvers av artikkel 16 og derfor en dårlig målsetning.
Min frykt er bl.a. at amputasjon av familien, det være seg frivillig eller ved makt, kan være egnet til både å påføre traumer og å hemme barnets utvikling.
Synden asylsøkeren har øvet, og skaden han har forvoldt, i den ene vektskåla.
Skadene som påføres barnet, inklusive senskader, i den andre.
Uten den innvandringspoliske finger på den første vektskåla, burde dette være en enkel avveining. Hvis man i den andre vektskåla dertil legger hensynet til mora, hensynet til familiens enhet og eventuelt hensynet til det andre barnet.
En av søkerne sier i forbindelse med sin asylsak:
… because in Nigerian society the sins of the father is always vested upon his children.
Jeg er av de som er uhyre skeptisk til å ta arvesynden til anvendelse. Jeg er av de som er som er uhyre skeptisk til å påføre barn skade, direkte eller indirekte, som allmennpreventive tiltak. Hvis straffen som er rettet mot mora eller faren i alvorlig grad rammer barnet, så er den derfor urimelig og bør frafalles.
Jeg liker dertil lite de advarende signalene som med slik praksis går til norske borgere mot å pleie normal omgang med mennesker fra andre kulturer. Spesielt misliker jeg de advarende signalene som går til ufødte barn om ikke å bli flerkulturelle. De vil fort bære med seg et stigma gjennom livet. Ordet ’bastard’ har gått av mote. ’Uekte barn’ likeså. ’Mulatt’ hører jeg enda i bruk. Betegnelsen ’proforma ekteskap’ er innarbeidet.
Det er behov for å legge bort nedverdigende signaler og nedverdigende betegnelser og å gi positive signaler og ta til anvendelse betegnelser av positiv karakter. ’Flerkulturelle barn’ kan i så måte være en interessant kategori. Noe av det som denne gjennomgangen viser, er at det kan være en meget sårbar gruppe, altså en gruppe som det er riktig å støtte, ikke true.
Jeg er meget imot å la barn behandles som ’proforma barn’.
Barnets inntreden i verden, jf Barnekonvensjonens artikkel 7, utløser en pakke med rettigheter. Denne pakken skal respekteres.
***************************
Vi takker Bern Hauge for velvillig å ha stilt dette materiale til disposisjon.
(forsiktig tilrettelagt for web-publisering)
FORBUDT KJÆRLIGHET ER IKKE TROVERDIG
Vi har fått lov til å bruke et utdrag av Bernt Hauges rapport om Funksjonshemninger og Menneskeverd.
***************************
FORBUDT KJÆRLIGHET ER IKKE TROVERDIG
(Vårt saksnr 69/08)
Forbudt kjærlighet er ikke troverdig. Romeo og Julie er noe man synger om og lager teaterstykker av. Men i Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemndas virkelighet er det ikke sannsynlig at jenter innlater seg på å snakke med og gjøre avtale med gutter når det vet hvilke konsekvenser det kan ha. Bortsett fra det er det ikke så farlig likevel, fordi man kan alltid megle. Dertil er det forbudt etter loven å drepe noen, slik at man alltid kan søke myndighetene om beskyttelse.
Denne saken er representativ for mange.
Det gjelder konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, artikkel 23. Jeg bruker den engelske versjonen og siterer de 3 første punktene:
1 The family is the natural and fundamental group unit of society and is entitled to protection by society and the state.
2. The right of men and women of marriageable age to marry and to found a family shall be recognized
3. No marriage shall be entered into without the free and full consent of the intending spouses.
Han uttrykte sine følelser for henne. De møttes. 3 ganger ba han om hennes hånd og velsignelse til å gifte seg med henne. Faren hennes, imam og mektig klansleder, var ikke interessert i å gjøre forretninger med denne gutten, spesielt ikke når det gjaldt hans datter. Hun skulle giftes med fetteren sin.
Han tok henne med seg til en klanleders sterkt bevoktede residens, hvor de holdt til i 3 måneder. Kvalifisert bruderov. Derfra forsøkte representanter fra hans klan å forhandle med representanter fra hennes klan. Håpløst. Etter flere møter varslet hennes klan om at klanene gjerne kunne møtes, men forholdet mellom de to skulle ikke være tema. Det var for dem bare ett å gjøre, flykte langt bort, til et sted hvor imamen ikke visste og ikke kunne nå dem. I 9 år bodde de der, og to barn fikk de, før de fikk signal om at hennes far, imamen, nå visste hvor de var. De fant bare ett å gjøre, å rømme videre. Det var da de kom til Norge.
Som gammel romantiker er jeg innstilt på å støtte opp om kjærlighet og gode romanser som grunnlag for å gifte seg å stifte familie. Jeg mener absolutt at familier som denne bør få beskyttelse av samfunnet og staten. I dette mener jeg å være på linje med artikkel 23. Men det betyr samtidig at jeg er på kollisjonskurs med Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda.
De har levd på flukt i mer enn 10 år. Noe som er verdt å merke seg, er at de var 8 år på det første stedet. De har vært 2 år i Norge. Det er her vi ser utviklet en blomstrende depresjon, en til dels alvorlig depresjon. Det er ikke bra for barna at mora er alvorlig deprimert, verken for de to eldste, eller for de mer nyfødte. DPS vurderer å sende bekymringsmelding til barnevernet.
Kjærlighet er en vanskelig sak. Likevel er det en basisfunksjon i livet, en vesentlig del av uttrykkene ”menneskeverd” og ”brorskapets ånd”. Hemmer du eller fjerner du kjærlighetsfunksjonen fra et menneske, påfører du det en meget alvorlig funksjonshemming. Du fraskriver det grunnleggende livskvaliteter.
Verdenserklæringen sier noe om valg, Kjærlighetens valg (art 16) er like viktig som det politiske valget (art 21) og det religiøse valget (art 18). Faktisk er det kjærlighetens valg som i Verdenserklæringens oppstilling nevnes først.
Dette er én av mange saker om forbudt kjærlighet. Jeg har dessverre ikke kunnet ta tid til å utrede dem i forhold til hverandre. Dessverre, fordi det dukker opp trekk det kan være interessant å studere nærmere.
Ett poeng i så måte er Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemndas konsekvente avvisning. De finner det ikke sannsynlig at noen har så brennende kjærlighet at de vil ta slike sjanser når de vet hva konsekvensene er. (Egentlig burde slik argumentasjon falle på sin egen praktiske urimelighet. Dette gjelder land hvor jenter tenner på seg selv heller enn å bli tvangsgiftet med gamle gubber. Det gjelder land hvor både gutter og jenter kan finne på å bli religiøse og/eller patriotiske martyrer.)
Et annet poeng er at de fleste som søker beskyttelse med slik begrunnelse, er unge menn. Vårt saksnr 69/08 er i så måte spesielt i det vi har bevart en samlet familie. Noe vi i våre saker erfarer som vanlig, er at mens gutten har kommet i sikkerhet, er jenta drept. Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda har i slike tilfelle som vane å henvise gutten til mekling mellom guttens og jentas klan. Selv mener vi det er et dårlig forslag. Et nærliggende resultat av mekling mellom likeverdige klaner er at ”Vi dreper jenta vår. Dere dreper gutten deres.” (På samme måte som Utlendingsnemnda har sin praksis, så har de tradisjonelle klanene sin tradisjon.)
I mange av sakene er forholdet håpløst fordi jentas far og familie av noen grunn ikke regner gutten som verdig match for deres datter. Eller at hans familie ikke er aktuell alliansepartner for hennes familie og klan. (Et ekteskap befester ofte en allianse mellom klaner eller familier. Jf i så måte vår egen kongefamilie, hvor Olav ble gift med sin egen kusine, mens Harald hadde store problemer da han ville gifte seg med en kvinne av folket. Det er gjerne guttens side som frir. Én ting er at jentas familie ikke gjerne lar sin datter giftes med en av lavere byrd. Det måtte være hvis hun var skjemt. En annen ting er at guttens side godt kan finne på å feste ei jente av lavere byrd. Det er i så måte forskjell på Askeladd og Askepott.)
*******************
Vi takker Bernt Hauge for velvillig å ha stilt dette dokument til disposisjon.
***************************
FORBUDT KJÆRLIGHET ER IKKE TROVERDIG
(Vårt saksnr 69/08)
Forbudt kjærlighet er ikke troverdig. Romeo og Julie er noe man synger om og lager teaterstykker av. Men i Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemndas virkelighet er det ikke sannsynlig at jenter innlater seg på å snakke med og gjøre avtale med gutter når det vet hvilke konsekvenser det kan ha. Bortsett fra det er det ikke så farlig likevel, fordi man kan alltid megle. Dertil er det forbudt etter loven å drepe noen, slik at man alltid kan søke myndighetene om beskyttelse.
Denne saken er representativ for mange.
Det gjelder konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, artikkel 23. Jeg bruker den engelske versjonen og siterer de 3 første punktene:
1 The family is the natural and fundamental group unit of society and is entitled to protection by society and the state.
2. The right of men and women of marriageable age to marry and to found a family shall be recognized
3. No marriage shall be entered into without the free and full consent of the intending spouses.
Han uttrykte sine følelser for henne. De møttes. 3 ganger ba han om hennes hånd og velsignelse til å gifte seg med henne. Faren hennes, imam og mektig klansleder, var ikke interessert i å gjøre forretninger med denne gutten, spesielt ikke når det gjaldt hans datter. Hun skulle giftes med fetteren sin.
Han tok henne med seg til en klanleders sterkt bevoktede residens, hvor de holdt til i 3 måneder. Kvalifisert bruderov. Derfra forsøkte representanter fra hans klan å forhandle med representanter fra hennes klan. Håpløst. Etter flere møter varslet hennes klan om at klanene gjerne kunne møtes, men forholdet mellom de to skulle ikke være tema. Det var for dem bare ett å gjøre, flykte langt bort, til et sted hvor imamen ikke visste og ikke kunne nå dem. I 9 år bodde de der, og to barn fikk de, før de fikk signal om at hennes far, imamen, nå visste hvor de var. De fant bare ett å gjøre, å rømme videre. Det var da de kom til Norge.
Som gammel romantiker er jeg innstilt på å støtte opp om kjærlighet og gode romanser som grunnlag for å gifte seg å stifte familie. Jeg mener absolutt at familier som denne bør få beskyttelse av samfunnet og staten. I dette mener jeg å være på linje med artikkel 23. Men det betyr samtidig at jeg er på kollisjonskurs med Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda.
De har levd på flukt i mer enn 10 år. Noe som er verdt å merke seg, er at de var 8 år på det første stedet. De har vært 2 år i Norge. Det er her vi ser utviklet en blomstrende depresjon, en til dels alvorlig depresjon. Det er ikke bra for barna at mora er alvorlig deprimert, verken for de to eldste, eller for de mer nyfødte. DPS vurderer å sende bekymringsmelding til barnevernet.
Kjærlighet er en vanskelig sak. Likevel er det en basisfunksjon i livet, en vesentlig del av uttrykkene ”menneskeverd” og ”brorskapets ånd”. Hemmer du eller fjerner du kjærlighetsfunksjonen fra et menneske, påfører du det en meget alvorlig funksjonshemming. Du fraskriver det grunnleggende livskvaliteter.
Verdenserklæringen sier noe om valg, Kjærlighetens valg (art 16) er like viktig som det politiske valget (art 21) og det religiøse valget (art 18). Faktisk er det kjærlighetens valg som i Verdenserklæringens oppstilling nevnes først.
Dette er én av mange saker om forbudt kjærlighet. Jeg har dessverre ikke kunnet ta tid til å utrede dem i forhold til hverandre. Dessverre, fordi det dukker opp trekk det kan være interessant å studere nærmere.
Ett poeng i så måte er Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemndas konsekvente avvisning. De finner det ikke sannsynlig at noen har så brennende kjærlighet at de vil ta slike sjanser når de vet hva konsekvensene er. (Egentlig burde slik argumentasjon falle på sin egen praktiske urimelighet. Dette gjelder land hvor jenter tenner på seg selv heller enn å bli tvangsgiftet med gamle gubber. Det gjelder land hvor både gutter og jenter kan finne på å bli religiøse og/eller patriotiske martyrer.)
Et annet poeng er at de fleste som søker beskyttelse med slik begrunnelse, er unge menn. Vårt saksnr 69/08 er i så måte spesielt i det vi har bevart en samlet familie. Noe vi i våre saker erfarer som vanlig, er at mens gutten har kommet i sikkerhet, er jenta drept. Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda har i slike tilfelle som vane å henvise gutten til mekling mellom guttens og jentas klan. Selv mener vi det er et dårlig forslag. Et nærliggende resultat av mekling mellom likeverdige klaner er at ”Vi dreper jenta vår. Dere dreper gutten deres.” (På samme måte som Utlendingsnemnda har sin praksis, så har de tradisjonelle klanene sin tradisjon.)
I mange av sakene er forholdet håpløst fordi jentas far og familie av noen grunn ikke regner gutten som verdig match for deres datter. Eller at hans familie ikke er aktuell alliansepartner for hennes familie og klan. (Et ekteskap befester ofte en allianse mellom klaner eller familier. Jf i så måte vår egen kongefamilie, hvor Olav ble gift med sin egen kusine, mens Harald hadde store problemer da han ville gifte seg med en kvinne av folket. Det er gjerne guttens side som frir. Én ting er at jentas familie ikke gjerne lar sin datter giftes med en av lavere byrd. Det måtte være hvis hun var skjemt. En annen ting er at guttens side godt kan finne på å feste ei jente av lavere byrd. Det er i så måte forskjell på Askeladd og Askepott.)
*******************
Vi takker Bernt Hauge for velvillig å ha stilt dette dokument til disposisjon.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
