tirsdag 8. september 2009

FORBUDT KJÆRLIGHET ER IKKE TROVERDIG

Vi har fått lov til å bruke et utdrag av Bernt Hauges rapport om Funksjonshemninger og Menneskeverd.


***************************


FORBUDT KJÆRLIGHET ER IKKE TROVERDIG
(Vårt saksnr 69/08)

Forbudt kjærlighet er ikke troverdig. Romeo og Julie er noe man synger om og lager teaterstykker av. Men i Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemndas virkelighet er det ikke sannsynlig at jenter innlater seg på å snakke med og gjøre avtale med gutter når det vet hvilke konsekvenser det kan ha. Bortsett fra det er det ikke så farlig likevel, fordi man kan alltid megle. Dertil er det forbudt etter loven å drepe noen, slik at man alltid kan søke myndighetene om beskyttelse.

Denne saken er representativ for mange.

Det gjelder konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, artikkel 23. Jeg bruker den engelske versjonen og siterer de 3 første punktene:

1 The family is the natural and fundamental group unit of society and is entitled to protection by society and the state.
2. The right of men and women of marriageable age to marry and to found a family shall be recognized
3. No marriage shall be entered into without the free and full consent of the intending spouses.

Han uttrykte sine følelser for henne. De møttes. 3 ganger ba han om hennes hånd og velsignelse til å gifte seg med henne. Faren hennes, imam og mektig klansleder, var ikke interessert i å gjøre forretninger med denne gutten, spesielt ikke når det gjaldt hans datter. Hun skulle giftes med fetteren sin.

Han tok henne med seg til en klanleders sterkt bevoktede residens, hvor de holdt til i 3 måneder. Kvalifisert bruderov. Derfra forsøkte representanter fra hans klan å forhandle med representanter fra hennes klan. Håpløst. Etter flere møter varslet hennes klan om at klanene gjerne kunne møtes, men forholdet mellom de to skulle ikke være tema. Det var for dem bare ett å gjøre, flykte langt bort, til et sted hvor imamen ikke visste og ikke kunne nå dem. I 9 år bodde de der, og to barn fikk de, før de fikk signal om at hennes far, imamen, nå visste hvor de var. De fant bare ett å gjøre, å rømme videre. Det var da de kom til Norge.

Som gammel romantiker er jeg innstilt på å støtte opp om kjærlighet og gode romanser som grunnlag for å gifte seg å stifte familie. Jeg mener absolutt at familier som denne bør få beskyttelse av samfunnet og staten. I dette mener jeg å være på linje med artikkel 23. Men det betyr samtidig at jeg er på kollisjonskurs med Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda.

De har levd på flukt i mer enn 10 år. Noe som er verdt å merke seg, er at de var 8 år på det første stedet. De har vært 2 år i Norge. Det er her vi ser utviklet en blomstrende depresjon, en til dels alvorlig depresjon. Det er ikke bra for barna at mora er alvorlig deprimert, verken for de to eldste, eller for de mer nyfødte. DPS vurderer å sende bekymringsmelding til barnevernet.

Kjærlighet er en vanskelig sak. Likevel er det en basisfunksjon i livet, en vesentlig del av uttrykkene ”menneskeverd” og ”brorskapets ånd”. Hemmer du eller fjerner du kjærlighetsfunksjonen fra et menneske, påfører du det en meget alvorlig funksjonshemming. Du fraskriver det grunnleggende livskvaliteter.

Verdenserklæringen sier noe om valg, Kjærlighetens valg (art 16) er like viktig som det politiske valget (art 21) og det religiøse valget (art 18). Faktisk er det kjærlighetens valg som i Verdenserklæringens oppstilling nevnes først.

Dette er én av mange saker om forbudt kjærlighet. Jeg har dessverre ikke kunnet ta tid til å utrede dem i forhold til hverandre. Dessverre, fordi det dukker opp trekk det kan være interessant å studere nærmere.

Ett poeng i så måte er Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemndas konsekvente avvisning. De finner det ikke sannsynlig at noen har så brennende kjærlighet at de vil ta slike sjanser når de vet hva konsekvensene er. (Egentlig burde slik argumentasjon falle på sin egen praktiske urimelighet. Dette gjelder land hvor jenter tenner på seg selv heller enn å bli tvangsgiftet med gamle gubber. Det gjelder land hvor både gutter og jenter kan finne på å bli religiøse og/eller patriotiske martyrer.)

Et annet poeng er at de fleste som søker beskyttelse med slik begrunnelse, er unge menn. Vårt saksnr 69/08 er i så måte spesielt i det vi har bevart en samlet familie. Noe vi i våre saker erfarer som vanlig, er at mens gutten har kommet i sikkerhet, er jenta drept. Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda har i slike tilfelle som vane å henvise gutten til mekling mellom guttens og jentas klan. Selv mener vi det er et dårlig forslag. Et nærliggende resultat av mekling mellom likeverdige klaner er at ”Vi dreper jenta vår. Dere dreper gutten deres.” (På samme måte som Utlendingsnemnda har sin praksis, så har de tradisjonelle klanene sin tradisjon.)

I mange av sakene er forholdet håpløst fordi jentas far og familie av noen grunn ikke regner gutten som verdig match for deres datter. Eller at hans familie ikke er aktuell alliansepartner for hennes familie og klan. (Et ekteskap befester ofte en allianse mellom klaner eller familier. Jf i så måte vår egen kongefamilie, hvor Olav ble gift med sin egen kusine, mens Harald hadde store problemer da han ville gifte seg med en kvinne av folket. Det er gjerne guttens side som frir. Én ting er at jentas familie ikke gjerne lar sin datter giftes med en av lavere byrd. Det måtte være hvis hun var skjemt. En annen ting er at guttens side godt kan finne på å feste ei jente av lavere byrd. Det er i så måte forskjell på Askeladd og Askepott.)

*******************

Vi takker Bernt Hauge for velvillig å ha stilt dette dokument til disposisjon.

Ingen kommentarer:

 
Blogglisten